Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

37 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

² For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

³ Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

⁴ Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

⁵ Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

⁶ han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

⁷ Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

⁸ Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

⁹ For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

¹⁰ Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

¹¹ Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

¹² Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

¹³ Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

¹⁴ De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

¹⁵ Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

¹⁶ Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

¹⁷ For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

2 No'omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas.

² En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kjære, la mig få gå ut på akeren og sanke aks efter en for hvis øine jeg finner nåde! Hun svarte: Gå du, min datter!

³ Så gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks på akeren efter høstfolkene; og det traff sig så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

⁴ Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med eder! De svarte: Herren velsigne dig!

⁵ Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne pike?

⁶ Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land;

⁷ hun sa: La mig få sanke op og samle aks mellem kornbåndene efter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset.

⁸ Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på nogen annen aker og gå heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her!

⁹ Se efter hvor høstfolkene arbeider på akeren, og gå efter dem! Jeg har befalt tjenerne ikke å røre dig; og blir du tørst, så gå bort til karene og drikk av det som tjenerne øser!

¹⁰ Da falt hun på sitt ansikt og bøide sig til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øine, så du tar dig av mig, enda jeg er en fremmed?

¹¹ Boas svarte henne: Det er blitt mig fortalt alt hvad du har gjort mot din svigermor efter din manns død, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du før ikke kjente.

¹² Herren gjengjelde dig hvad du har gjort! Gid du må få full lønn av Herren, Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!

¹³ Hun sa: La mig finne nåde for dine øine, min herre, siden du har trøstet mig og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste.

¹⁴ Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken! Så satte hun sig ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun åt og blev mett, og enda hadde hun tilovers.

¹⁵ Derefter stod hun op for å sanke, og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellem kornbåndene kan hun sanke, og I skal ikke gjøre henne fortred.

¹⁶ I skal endog trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne på henne.

5 Og nu, I rike: Gråt og jamre over eders ulykker, som kommer over eder!

² Eders rikdom er råtnet, og eders klær er blitt møllett;

³ eders gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal være til vidnesbyrd mot eder og ete eders kjød som en ild; I har samlet skatter i de siste dager!

⁴ Se, den lønn I har forholdt arbeiderne som har skåret eders akrer, den skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører.

⁵ I har levd i vellevnet på jorden og efter eders lyster; I har gjødd eders hjerter på slaktedagen!

⁶ I har domfelt og drept den rettferdige; ingen gjør motstand mot eder.