Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

72 Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

² Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

³ Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

⁴ Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

⁵ De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

⁶ Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

⁷ I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

⁸ Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

⁹ For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.

¹⁰ Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

¹¹ Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

¹² For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

¹³ Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.

¹⁴ Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

¹⁵ Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.

¹⁶ Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.

¹⁷ Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

¹⁸ Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

¹⁹ Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

²⁰ Ende på Davids, Isais sønns bønner.

¹⁰ Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan.

¹¹ Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der.

¹² Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den.

¹³ Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt.

¹⁴ Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes

¹⁵ Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.

¹⁶ Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.

¹⁷ Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.

¹⁸ Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den.

¹⁹ Og han kalte dette sted Betel^[a]; før hette byen Luz.

²⁰ Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med,

²¹ og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud,

²² og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende.

¹³ I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

¹⁴ For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland;

¹⁵ og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake;

¹⁶ men nu stunder de efter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud sig ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem.

¹⁷ Ved tro ofret Abraham Isak dengang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene,

¹⁸ han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes dig en ætt;

¹⁹ for han tenkte at Gud er mektig endog til å opvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake.

²⁰ Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, med syn på det som skulde komme.

²¹ Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilbad, bøiet over knappen på sin stav.

²² Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og gav påbud om sine ben.