Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

²³ Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først^[a].

²⁴ Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.

²⁵ Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder.

²⁶ Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

²⁷ Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

65 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

² Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

³ Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

⁴ Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

⁵ Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

⁶ Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

⁷ Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

⁸ Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

⁹ Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

¹⁰ Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

¹¹ Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

¹² Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

¹³ Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

¹⁴ Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

⁶ For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden.

⁷ Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

⁸ Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.

¹⁶ Ved mitt første forsvar møtte ingen med mig, men alle forlot mig; gid det ikke må bli dem tilregnet!

¹⁷ Men Herren stod hos mig og styrket mig, forat forkynnelsen skulde fullbyrdes ved mig og alle folk få høre den, og jeg blev fridd ut av løvens gap.

¹⁸ Herren skal fri mig fra all ond gjerning og frelse mig inn i sitt himmelske rike; ham være æren i all evighet! Amen.

⁹ Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:

¹⁰ To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.

¹¹ Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.

¹² Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.

¹³ Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!

¹⁴ Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.