Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

65 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

² Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

³ Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

⁴ Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

⁵ Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

⁶ Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

⁷ Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

⁸ Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

⁹ Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

¹⁰ Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

¹¹ Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

¹² Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

¹³ Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

¹⁴ Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:

² Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?

³ I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.

⁴ Hvad gnageren^[a] har levnet, har vrimleren^[b] ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren^[c] ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren^[d] ett.

⁵ Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.

⁶ For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.

⁷ Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.

⁸ Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!

⁹ Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

¹⁰ Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.

¹¹ Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.

¹² Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.

¹³ Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.

¹⁴ Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!

¹⁵ Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.

¹⁶ Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?

¹⁷ Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.

¹⁸ Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.

¹⁹ Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.

²⁰ Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.

3 Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.

² For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,

³ ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,

⁴ svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud,

⁵ som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.

⁶ For til dem hører de som lurer sig inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster

⁷ og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse.

⁸ Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen.

⁹ Dog, de skal ikke få mere fremgang; for deres uforstand skal bli åpenbar for alle, likesom og hines blev.