Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
102 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
2 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
3 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
4 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
5 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
6 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
7 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
8 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
9 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig[a].
10 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
11 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
12 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
13 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
14 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
15 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
16 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
17 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
15 For så sa Herren, Israels Gud, til mig: Ta dette beger med vredesvin av min hånd og gi alle de folk jeg sender dig til, å drikke av det!
16 Og de skal drikke og rave og te sig som rasende for det sverd jeg sender iblandt dem.
17 Og jeg tok begeret av Herrens hånd, og jeg gav alle de folk å drikke som Herren hadde sendt mig til:
18 Jerusalem og Judas byer og dets konger og dets høvdinger, for å gjøre dem til en ørken, til en ødemark, til en spott og til en forbannelse, således som det er på denne dag,
19 Egyptens konge Farao og hans tjenere og hans høvdinger og hele hans folk
20 og alle hans fremmede undersåtter og alle kongene i landet Us og alle kongene i filistrenes land, i Askalon og Gasa og Ekron og det som er tilbake av Asdod,
21 Edom og Moab og Ammons barn
22 og alle Tyrus' konger og alle Sidons konger og kongene over kystlandet på hin side havet,
23 Dedan og Tema og Bus og alle med rundklippet hår
24 og alle Arabias konger og alle kongene over de fremmede folk som bor i ørkenen,
25 og alle Simris konger og alle Elams konger og alle Medias konger
26 og alle Nordens konger, nær og fjern, den ene med den andre, og alle verdens riker utover hele jorden; og Sesaks[a] konge skal drikke efter dem.
27 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Drikk og bli drukne og spy og fall og reis eder ikke mere - for det sverd jeg sender iblandt eder!
28 Men dersom de ikke vil ta begeret av din hånd og drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Drikke skal I.
29 For se, den by som er kalt med mitt navn, lar jeg ulykken ramme først, og så skulde I bli ustraffede? Nei, I skal ikke bli ustraffede; for sverd kaller jeg hit over alle dem som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud.
30 Og du skal profetere for dem alt dette og si til dem: Herren skal brøle fra det høie og la sin røst høre fra sin hellige bolig; ja, brøle skal han over sin beitemark, et skrik lik deres som treder vinpersen, skal han opløfte over alle dem som bor på jorden.
31 Bulderet når til jordens ende, for Herren har strid med folkene, han går i rette med alt kjød; de ugudelige overgir han til sverdet, sier Herren.
32 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk, og en svær storm reiser sig fra jordens ytterste ende.
5 Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer,
6 men gå heller til de fortapte får av Israels hus!
7 Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!
8 Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.
9 I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter,
10 ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd.
11 Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra!
12 Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det;
13 og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder!
14 Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter!
15 Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by.