Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
Mist ikke den frihet Kristus har gitt dere
5 Kristus har satt oss fri fra vårt slaveri, slik at vi for all framtid kan leve i friheten. Hold derfor fast ved troen, og la ingen tvinge dere til å bli slaver under Moseloven[a].
La Guds Ånd lede dere
13 Kjære søsken, dere er innbudt til å leve i frihet og slipper å følge Moseloven[a]. Men utnytt på ingen måte friheten til å følge deres gamle menneskelige natur, men hjelp hverandre og vis hverandre kjærlighet. 14 Dere må følge det budet som sammenfatter hele loven: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”[b] 15 Om dere i stedet sårer og gjør hverandre ondt, da er risikoen stor for at dere skader hverandres tro.
16 Jeg oppfordrer dere derfor til å la Guds Ånd lede dere, slik at dere ikke gir etter for de begjær som finnes i den menneskelige naturen. 17 Deres menneskelige natur vil få dere til å gjøre det som er ondt, mens Guds Ånd vil få dere til å gjøre det som er godt. Det er en strid som stadig pågår i dere, og som hindrer dere i å gjøre det dere vil. 18 Men dersom Guds Ånd får lede dere, er dere ikke lenger slaver under syndens lov som finnes i deres gamle natur.
19 Hvilket resultat det blir om dere lar den menneskelige naturen styre, det vet vi alle: Seksuell løssluppenhet, umoral og grenseløse orgier. 20 Videre ser vi avgudsdyrkelse, magi, okkultisme, hat, fiendskap, misunnelse, raseriutbrudd, egoisme, strid, intriger og falsk lære. 21 Det blir maktkamp, fylleri, ville fester og mye annet. La meg advare dere enda en gang: Den som lever i dette uføret, får ikke tilhøre Guds eget folk.
22 Når Guds Ånd får lede oss, blir følgene at vi elsker våre medmennesker, vi fylles av glede, fred og tålmodighet. Vi blir vennlige, gode mot hverandre og pålitelige. 23 Vi behandler andre med mildhet og viser selvbeherskelse. Det er nettopp dette som er summen i Moseloven.
24 De som tilhører Jesus Kristus, har spikret sitt gamle ego, med alle sine begjær og onde lyster, til Kristi kors. 25 Dersom Guds Ånd har gitt oss livet, skal vi også la Guds Ånd lede oss.
Motstand i Samaria
51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk[a] by. 53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”[b] 55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.[c] 56 Så gikk de videre til en annen by.
Prisen for å følge Jesus
57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus: ”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
58 Jesus svarte: ”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen[d], har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus: ”Kom og bli min disippel!” Men han svarte: ”La meg først få gå hjem og begrave min far.”[e]
60 Da sa Jesus: ”La de som er åndelig døde[f], begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[g]”
61 En annen sa: ”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
62 Da sa Jesus til ham: ”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.[h]”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.