Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Vær utholdende

12 Når vi nå har hørt om denne lange rekken av personer som holdt fast ved troen på Gud, da la oss i fantasien se alle dem som står rundt oss og heier oss fram på troens løpebane. La oss gjøre som de gjorde og kaste av oss alt som bremser oss, all synd som vil fange oss og få oss til å snuble. La oss holde ut mot målet i det løpet som er lagt opp for oss. ² Jesus står og venter på oss. Fest blikket på ham som først fikk oss å tro, og i tillegg vil hjelpe oss til å nå målet. Jesus så også fram imot den gleden som ventet ham. Derfor kunne han holde ut både døden på korset og den skam det innebar å bli henrettet. Nå sitter han på Guds høyre side og regjerer.^{[a] 3} Ja, tenk på Jesus som selv måtte holde ut med så mye hat og fiendskap fra syndige mennesker. Da må dere ikke bli trette og gi opp.

²¹ Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!^[a]”

²² Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente. ²³ En av disiplene, han som Jesus elsket,^[b] satt nærmest Jesus ved bordet. ²⁴ Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om. ²⁵ Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”

²⁶ Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot. ²⁷ I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”

²⁸ Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas. ²⁹ Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde. ³⁰ Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.

Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte

³¹ Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen^[c], skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg. ³² Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.^[d]