M’Cheyne Bible Reading Plan
Seiersjubel i himmelen
19 Etter dette hørte jeg noe som lød som kraftige stemmer fra en stor skare mennesker i himmelen. De ropte:
”Hyll Gud![a] Vår Gud har frelst oss!
Han har vist sin ære og makt
2 ved å dømme sant og rettferdig.
Han har dømt den prostituerte kvinnen,
den kraftfulle byen som ødela verden med sin seksuelle utskeielser.
Han har hevnet seg på henne for drapene på sine tjenerne.”
3 Så ropte de enda en gang:
”Hyll Gud!
Røken fra henne stiger opp i all evighet!”
4 De 24 lederne i himmelen og de fire skikkelsene falt ned og tilba Gud som sitter på tronen, og sa:
”Ja, det er sant![b] Hyll Gud!”
5 Fra tronen kom det en stemme som sa:
”Hyll vår Gud, alle dere som er tjenerne hans,
alle dere som lyder og tilber ham,
både fine mennesker og vanlige folk.”
6 Enda en gang hørte jeg noe som lød som stemmen fra en stor skare mennesker. Stemmene lød som lyden av store vannmasser, som drønnende torden. De ropte:
”Hyll Gud! Herren, vår Gud, han som har all makt,
han er den som regjerer.
7 La oss være glade og juble og gi ham æren.
Det er tid for Lammets bryllupsfest.
Hans brud har gjort seg i stand.
8 Gud har gitt henne rett til å kle seg i skinnende hvitt, fint tøy av lin.
Det fine tøyet av lin er et bilde på at bruden,
alle som tilhører Gud, har fulgt hans vilje.”
9 Engelen sa til meg: ”Skriv: Lykkelige er de som er innbudt til Lammets bryllupsfest.” Han fortsatte: ”Dette er et sant budskap, og det kommer fra Gud.”
10 Da falt jeg ned ved føttene av engelen for å hylle ham, men han sa: ”Nei, ikke gjør det! Jeg er bare Guds tjener, akkurat som du og de andre troende som sprer budskapet om Jesus. Det er Gud du skal tilbe, for sannheten om Jesus inspirerer menneskene til å holde fram Guds budskap.”
Rytteren på den hvite hesten
11 Jeg så himmelen åpen, og jeg fikk se en hvit hest. Rytteren som satt på den heter ”Troverdig og Sann”. Han er rettferdig både når han dømmer og når han kjemper. 12 Øynene hans er som ild, og han har mange kroner på hodet sitt. Ett navn står skrevet på ham, men ingen vet hva det navnet betyr uten han selv. 13 Han er kledd i en kappe som har blitt dyppet i blod. Navnet hans er ”Ordet fra Gud”[c]. 14 Jeg så himmelens armeer, kledd i skinnende hvitt, fint tøy av lin, som fulgte etter ham på hvite hester. 15 Fra munnen hans kommer det ut et skarpt sverd som han skal beseire folkene med, og han skal herske over alle med total makt[d]. Han skal trampe druene i Guds vinpresse til mos, og Gud, han som har all makt, skal la folkene få drikke sin glødende vredes vin.[e] 16 På kappen hans, over lårene, står det skrevet et navn:
”Kongenes Konge og Herrenes Herre.”
17 Jeg så også en engel som sto inne i solen. Han ropte med kraftig stemme til alle fugler som fløy over himmelen: ”Kom hit og samle dere til Guds store måltid. 18 Dere skal få spise kjøtt av makthavere, høye militære og ledere, fra hester og ryttere, ja, fra alle folk, frie og slaver, fine mennesker og vanlige folk.”
19 Jeg så at udyret[f], alle makthaverne i verden og armeene deres hadde samlet seg for å kjempe mot ham som satt på hesten og mot armeen hans. 20 Udyret ble tatt til fange, sammen med den falske profeten[g], han som hadde utført mirakler på udyrets oppdrag og bedratt alle som hadde tatt imot udyrets merke og tilbedt bildet av udyret. Både udyret og den falske profeten ble levende kastet i sjøen av ild som brenner som svovel.[h] 21 Hele armeen deres ble drept av sverdet som gikk ut av munnen til rytteren. Alle fuglene spiste seg mette på kjøttet deres.
Jesus blir forrådt og arrestert
18 Da Jesus hadde avsluttet sin bønn, gikk han ut sammen med disiplene til den andre siden av Kedrondalen. Der lå det en hage som de gikk inn i. 2 Judas, han som forrådt Jesus, kjente også til dette stedet, etter som Jesus ofte hadde vært der med disiplene.
3 Judas tok nå med seg en gruppe romerske soldater og en del av tempelvakten. De var sendt ut av øversteprestene og fariseerne[a] og kom med brennende fakler, lykter og våpen til hagen.
4-5 Jesus visste nøyaktig hva som skulle skje med ham. Derfor gikk han fram til dem og spurte: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” Da varte Jesus: ”Det er jeg.”[b]
Judas, han som forrådt ham, sto der sammen med de andre. 6 Da Jesus sa: ”Det er jeg”, rygget alle tilbake og falt til jorden.
7 Han spurte på nytt: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” 8 Da sa Jesus: ”Jeg har jo allerede sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la de andre gå.” 9 Med disse ordene gikk det i oppfyllelse det som Jesus hadde sagt: ”Jeg har ikke mistet en eneste av dem som du har gitt meg.”[c]
10 Simon Peter trakk det sverdet han hadde tatt med seg, og hogg høyre øre av tjeneren til øverstepresten. Navnet på tjeneren var Malkos. 11 Da sa Jesus til Peter: ”Sett sverdet tilbake i sliren. Skulle jeg snike meg unna de lidelsene som min Far i himmelen har bestemt at jeg må gå i gjennom?”
Peter fornekter at han kjenner Jesus
12 Den romerske offiseren, soldatene og de jødiske tempelvaktene fanget nå Jesus og bandt ham. 13 Først tok de ham med til Annas[d], han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest dette året. 14 Det var Kaifas som hadde sagt til de religiøse lederne at det var best om det ene menneske døde for at folket ellers kunne bli reddet.
15 Simon Peter fulgte etter sammen med en av de andre disiplene. Denne disippelen kjente øverstepresten og fikk på grunn av det tillatelse til å komme inn på gårdsplassen utenfor huset til øverstepresten. Samtidig førte de Jesus dit. 16 Peter sto igjen utenfor porten. Den disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med en tjenestejente som sto vakt ved porten, slik at Peter også fikk følge med inn. 17 Jenta i porten spurte da Peter: ”Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?” Peter svarte: ”Nei, det er jeg ikke.”
18 Tjenstefolket og tempelvaktene sto rundt et bål som de hadde tent opp siden det var kjølig. Peter stilte seg der sammen med de andre og varmet seg.
19 Øverstepresten stilte nå spørsmål til Jesus om disiplene hans og om hva han lærte. 20 Jesus svarte: ”Alle kjenner til undervisningen min, for jeg har hele tiden snakket åpent i synagogene og i templet. Der samlet alle jødene seg. Jeg har ikke sagt noe i hemmelighet, alt har skjedd offentlig. 21 Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller dem som har hørt meg undervise. De vet hva jeg har sagt!”
22 En blant tempelvaktene som sto der, ga Jesus en ørefik og sa: ”Svarer du øverstepresten på denne måten?” 23 Men Jesus sa: ”Har jeg sagt noe som ikke var riktig, så si meg hva det var. Eller slår du for at noen sier sannheten?”
24 Hannas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Peter sto fortsatt ved bålet og varmet seg. Noen spurte ham: ”Er ikke du også en av disiplene?” Peter protesterte og sa: ”Nei, det er jeg ikke.”
26 Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning til den mannen som Peter hadde hugget øret av: ”Jo visst, jeg så deg der ute i hagen sammen med Jesus?”
27 Peter nektet enda en gang. I samme øyeblikket gol hanen.
Jesus blir forhørt av Pilatus
28 Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige[e] i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet[f]. 29 Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte: ”Hva er det dere anklager denne mannen for?”
30 De svarte: ”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”
31 Da sa Pilatus: ”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov[g].”
Men de religiøse lederne sa: ”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.” 32 Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.[h]
33 Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte: ”Er du jødenes konge?”
34 Jesus svarte: ”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”
35 Pilatus sa: ”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”
36 Da svarte Jesus: ”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”
37 Pilatus spurte igjen: ”Så du er altså en konge?”
Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”
38 Da sa Pilatus: ”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa: ”Jeg finner ham ikke skyldig i noe. 39 Men det er tradisjon for at jeg hver påske setter fri en fange til dere. Om dere vil, kan jeg derfor slippe jødenes konge fri.”
40 Men de ropte tilbake: ”Nei! Ikke ham, men Barabbas!” Barabbas var en forbryter.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.