M’Cheyne Bible Reading Plan

Jesus skal komme igjen

3 Dette er mitt andre brev til dere, kjære venner. I to av dem har jeg ønsket å minne dere om å helhjertet holde dere til det sanne budskapet om Jesus. ² Jeg ønsket å minne dere, både om det som Gud har forutsagt ved sine egne profeter^[a], og om den undervisningen fra Herren Jesus, vår Frelser, som dere har hørt fra de utsendingene^[b] som kom til dere.

³ Først av alt må dere vite at i verdens siste tid kommer det til å finnes mennesker som spotter sannheten og følger sine onde begjær. ⁴ De vil si: ”Var det ikke dere som sa at Jesus lovet å komme igjen? Hvorfor kommer han ikke? Generasjon etter generasjon dør jo, alt er som før, helt fra verden ble til.”

⁵ Når de sier slikt, glemmer de at Gud for lenge siden skapte himmelen og jorden ved sitt ord. Han skilte jorden fra vannmassene og det tørre landet kom fram.^{[c] 6} Senere lot han hele den daværende verden gå under ved å oversvømme den i vann.^{[d] 7} Den himmel og jord som nå eksisterer, har Gud lovet å brenne opp i ild. Himmelen og jorden skal bli spart til dommens dag når alle som ikke er lydige mot Gud, skal gå evig fortapt.

⁸ Ikke glem, kjære venner, at for Gud er en dag som 1 000 år, og 1 000 år som en dag.^{[e] 9} Det er ikke slik som mange tror, at han er forsinket med å innfri løftet om at Herren Jesus skal komme igjen. Nei, sannheten er at han venter for deres skyld, etter som han vil at alle mennesker skal få tid til å vende om til ham så ingen går evig fortapt. ¹⁰ Herren Jesus kommer igjen for å dømme alle. Han kommer like uventet som en tyv, som dukker opp om natten. Ja, på dommens dag skal himmelen forsvinne i fryktelig larm, solen, månen og stjernene skal bli oppløst i ild, jorden og alt som er på den, skal bli brent opp^[f].^[g]

¹¹ Jorden vi bor på, skal altså bli totalt tilintetgjort. Se derfor til at dere lever helt og fullt for Gud og følger hans vilje, ¹² mens dere venter på dagen Gud skal dømme verden. Gjør alt for at den snart skal komme. På den dagen skal Gud ikke bare la himmelen bli oppløst i ild og solen, månen og stjernene smelte av hete. ¹³ Da skal han også innfri løftet sitt, om at vi skal få en ny himmel og en ny jord, der Guds vilje skal bestemme for evig.^[h]

Avsluttende advarsler

¹⁴ Når dere nå venter på at Herren Jesus skal komme igjen, kjære venner, må dere gjøre alt for å leve i fred med Gud for at dere en dag kan stå for ham uten synd og skyld.

^15-16 At vår Herre ikke kommer igjen nå straks, skal dere se på som noe positivt, etter som det betyr at flere kan bli frelst. Det har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere om, med den visdom han har fått fra Gud. Ja, hver gang han skriver noe i sine brev om at Herren Jesus skal komme tilbake, da nevner han akkurat dette. Noe av det Paulus underviser, er vanskelig å forstå, og det finnes uerfarne mennesker med en usikker tro, som forvrenger det han skriver. Akkurat på samme måten forvrenger de også andre ting som står i Skriften^[i]. På grunn av dette vil de gå evig fortapt.

¹⁷ Nå har jeg på forhånd advart dere, kjære venner, for at dere kan være på vakt når disse onde personene kommer med sin falske undervisning. La dere ikke bli bedratt og miste troen på Jesus. ¹⁸ Hold i stedet fast ved den kjærlighet og tilgivelse dere har fått oppleve. Pass på at dere for hver dag mer og mer lærer vår Herre Jesus Kristus å kjenne, han som har frelst oss. Hans er æren, både nå og i evighet. Ja, det er sant!^[j]

Bildet om sauen som gikk seg vill

15 Tollere^[a] og andre syndere som var beryktet, kom ofte for å høre på når Jesus talte. ² Dette irriterte fariseerne^[b] og de skriftlærde^[c] som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem. ³ Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa: ⁴ ”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den? ⁵ Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine. ⁶ Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.

⁷ Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”

Bildet om mynten som var mistet

⁸ Jesus brukte også et annet eksempel: ”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den? ⁹ Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne? ¹⁰ På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”

Fortellingen om sønnen som forlot faren og hjemmet

¹¹ Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa: ”En mann hadde to sønner. ¹² Den yngste sa til faren: ’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.

¹³ Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine. ¹⁴ En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød. ¹⁵ I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine. ¹⁶ Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.

¹⁷ Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv: ’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel! ¹⁸ Jeg går hjem til far og sier: Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. ¹⁹ Jeg er ikke verd å bli kalt din sønn lenger, men la meg i det minste få arbeide som en av dine tjenere.’ ²⁰ Og så gikk han veien hjem til sin far.

Mens sønnen ennå var langt borte, så faren ham og ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset ham.

²¹ Sønnen utbrøt: ’Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. Jeg er ikke lenger verd til å bli kalt din sønn.’

²² Men faren sa til tjenerne: ’Skynd dere! Ta fram mine fineste klær og ha dem på ham. Sett en ring på fingeren hans og sko på føttene! ²³ Hent gjøkalven og slakt den, for nå skal vi spise og ha en kjempefest. ²⁴ Sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ Så begynte festen og gleden.

²⁵ Imens hadde den eldre sønnen vært ute på åkeren. Da han nå nærmet seg huset, hørte han på lang avstand lyden av musikk og dans. ²⁶ Forskrekket spurte han en av tjenerne hva det var de feiret. ²⁷ Tjeneren svarte: ’Broren din har kommet tilbake, og faren din har slaktet gjøkalven og ordnet med en fest for å feire at han har kommet hjem i god behold.’

²⁸ Da ble den eldre sønnen rasende og ville ikke gå inn i huset. Faren gikk ut og forsøkte å overtale ham til å komme inn, ²⁹ men han svarte: ’I alle disse årene har jeg arbeidet hardt og aldri noen gang har jeg nektet å gjøre det du har bedt meg om. Likevel har du ikke gitt meg et eneste kje for at jeg kunne ha fest sammen med vennene mine. ³⁰ Men nå kommer denne døgenikten hjem, han som har gjort slutt på pengene dine sammen med prostituerte, og da feirer du det med å slakte gjøkalven!’

³¹ ’Ro deg ned, sønnen min,’ sa faren til ham. ’Du og jeg er alltid sammen, og alt jeg eier er ditt. ³² Men nå må vi være glade og feire det som har skjedd, for broren din var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ ”