M’Cheyne Bible Reading Plan

Vi er Guds barn

3 Tenk så stor kjærlighet Far i himmelen har vist oss når vi får kalle oss hans barn. Tenk at vi virkelig er det! De som tilhører denne onde verden, kjenner ikke Gud. Derfor kan de ikke forstå at vi er hans barn. ² Kjære venner, nå er vi allerede Guds barn, og hva vi skal bli i framtiden, har vi ennå ikke klart å forestille oss. Ett er likevel sikkert, og det er at når Jesus kommer igjen skal vi bli like han. Da får vi se ham akkurat som han er. ³ Den som tror at Jesus skal vende tilbake til jorden holder seg ren fra synden på samme måten som Jesus er fullstendig ren.

⁴ Hver og en som synder bryter Guds lov. Synd er å gå imot Guds vilje. ⁵ Dere vet at Jesus kom for å ta bort syndene våre, og at det ikke finnes noen synd i ham. ⁶ Dersom vi lever i fellesskap med ham fortsetter vi ikke å synde. Den som fortsetter å synde har aldri forstått hvem Jesus er, og kjenner ham ikke.

⁷ Mine barn, la ingen bedra dere når det gjelder dette: Den som følger Guds vilje og handler rett er et godt menneske, akkurat som Jesus er god. ⁸ Den derimot som fortsetter å synde, tilhører djevelen. Djevelen har syndet helt fra tidenes begynnelse. Guds sønn kom for å gjøre slutt på det onde som djevelen har stelt i stand. ⁹ Den som har blitt Guds barn fortsetter ikke å synde, for Guds livskraft virker i ham. Han kan ikke fortsette å synde etter som han er Guds barn.

¹⁰ Av dette kan vi altså vite hvem som er Guds barn, og hvem som tilhører djevelen. Den som handler galt og går imot Guds vilje, er ikke Guds barn. Den som ikke elsker sine troende søsken er heller ikke Guds barn.

Elsk hverandre

¹¹ Det budskapet som vi har hørt fra begynnelsen, er at vi skal elske hverandre. ¹² Vi skal ikke være som Kain, som tilhørte den onde og drepte sin bror.^[a] Hvorfor drepte Kain ham? Jo, fordi han handlet galt, mens broren fulgte Guds vilje og handlet rett. ¹³ Vær derfor ikke forskrekket, mine søsken, om menneskene hater dere.

¹⁴ Dersom vi elsker våre troende søsken er det et bevis på at vi har gått over fra døden til livet. Den som ikke elsker sine søsken, er fortsatt åndelig død^[b]. ¹⁵ Den som hater en annen troende, kan bli sammenlignet med en morder. Dere vet at ingen mordere har evig liv i seg. ¹⁶ Jesus ofret livet sitt for oss, og ved det kjenner vi til hva virkelig kjærlighet er. Derfor er også vi skyldige til å gi vårt liv for våre troende søsken.

¹⁷ Dersom noen, som har alt det han trenger og ser en annen troende som lever i fattigdom, likevel ikke kjenner medfølelse med sin troende bror eller søster, hvordan kan da Guds kjærlighet være i ham?

¹⁸ Mine barn, dere kan ikke elske bare med vakre ord. Sann kjærlighet viser vi gjennom praktisk handling. ¹⁹ Det er gjennom våre handlinger vi kan vite om vi lever i tråd med Guds vilje, han som er sannheten. Gjør vi det, kan vi kjenne oss trygge for ham, ²⁰ selv om vår samvittighet anklager oss. For Gud er større enn vår egen samvittighet, og vet alt om oss.

²¹ Kjære venner, dersom vi har ren samvittighet, kan vi uten frykt vende oss til Gud. ²² Uansett hva vi ber om, skal vi få, etter som vi er lydige mot det han har gitt oss befaling om, og gjør det som gleder ham. ²³ Det han gir oss befaling om, er at vi skal tro på hans Sønn, Jesus Kristus, og elske hverandre som han vil. ²⁴ Den som er lydig mot Guds befalinger fortsetter å leve i fellesskap med Gud, og Gud med han. Vi vet at Gud bor i oss, etter som han har gitt oss sin Ånd.

Bildet om enken og dommeren

18 En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:

² ”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker. ³ I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa: ’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’ ^4-5 I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”

⁶ Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg, ⁷ tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt? ⁸ Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen^[a], til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”

Bildet om fariseeren og tolleren

⁹ En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:

¹⁰ ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer^[b], den andre var toller^[c]. ¹¹ Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt, ¹² jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel^[d] til Gud av alt jeg tjener.’

¹³ Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’ ¹⁴ Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”

Jesus ber for barna

¹⁵ Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.

¹⁶ Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.^{[e] 17} Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”

Jesus snakker med en rik mann

¹⁸ En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”

¹⁹ ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud. ²⁰ Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.^[f]’ ”

²¹ Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”

²² Da sa Jesus til ham: ”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”

²³ Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.

²⁴ Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!^{[g] 25} Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”

²⁶ De som hørte dette, utbrøt: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”

²⁷ Jesus svarte: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”

²⁸ Da sa Peter: ”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”

²⁹ ”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,^{[h] 30} han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”

Jesus forutsier for tredje gangen at han skal dø

³¹ Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa: ”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene^[i] skrive om meg, Menneskesønnen^[j], bli til virkelighet. ³² Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene^[k] og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg, ³³ piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje^[l] dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”

³⁴ Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.

Jesus helbreder en blind tigger ved Jeriko

^35-36 På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på. ³⁷ Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, ³⁸ begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,^[m] ha medfølelse med meg!”

³⁹ Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”

⁴⁰ Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham: ⁴¹ ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?”

”Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”

⁴² Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.” ⁴³ Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.