M’Cheyne Bible Reading Plan

Hilsen

1 Hilsen fra Simon Peter, som er tjener og utsending^[a] for Jesus Kristus^[b].

Til alle dere som har fått den samme verdifulle tro som vi, takket være alt godt i Jesus Kristus, vår Gud, som frelste oss.

² Jeg ber om at Gud vil vise dere godhet, og at dere for hver dag mer og mer blir fylt av hans fred ved at dere lærer å kjenne Gud og vår Herre Jesus.

Troen må bli fulgt av praktisk handling

³ Da vi lærte Gud å kjenne, ham som har innbudt oss for å få del i sin herlighet og makt, fikk vi også del i den kraften vi trenger, for å kunne leve etter hans vilje. ⁴ Ved disse store og fantastiske løftene blir dere lik Gud. Dere slipper unna det onde begjæret i denne verden som ødelegger livet for menneskene.

⁵ Derfor skal dere satse alt på å omsette troen til praktisk handling. Lær Gud å kjenne. ⁶ Da vil dere utvikle selvbeherskelse og utholdenhet og kan være lydige mot ham. ⁷ Dere må også ta hånd om hverandre i kjærlighet, slik som søsken bør gjøre. ⁸ Jo mer dere er lydige mot Gud og elsker hverandre, desto mer kan dere tjene vår Herre Jesus Kristus. Da har dere ikke blitt kjent med ham forgjeves. ⁹ Den som ikke bryr seg verken om Gud eller sine troende søsken, forstår ikke særlig mye. Han har allerede glemt at Gud har tilgitt syndene hans og gitt ham et nytt liv.

¹⁰ Kjære søsken^[c], Gud har innbudt dere til å tilhøre ham, og dere har takket ja til innbydelsen hans. Gjør derfor alt for å leve etter hans vilje, slik at dere beviser at dere virkelig er hans. Da kommer dere ikke til å falle tilbake til synden igjen og går fortapt. ¹¹ Gud vil en dag hilse dere velkommen i sin nye verden. Der regjerer vår Herre Jesus Kristus for evig, han som har frelst dere.

¹² For at dere helt sikkert den dagen, skal bli hilst velkommen av Gud, vil jeg fortsette å minne dere om å leve etter hans vilje. Dette sier jeg selv om dere allerede kjenner til alt dette og holder fast ved det sanne budskapet om Jesus. ¹³ Jeg ser det som min plikt å fortsette å minne dere om sannheten så lenge jeg lever. ¹⁴ Vår Herre Jesus Kristus har nemlig vist meg at mine dager her på jorden er begrenset, og at jeg snart skal dø. ¹⁵ Derfor vil jeg gjøre alt for at dere skal huske undervisningen min lenge etter at jeg er borte.

Budskapet om Jesus er sant

¹⁶ Det var ikke noen snedig uttenkte sagn vi fortalte dere, da vi sa at vår Herre Jesus Kristus var kommet til oss i makt og ære. Nei, med egne øyne fikk vi se ham med egne øyne i hans kongelige glans. ^17-18 Vi var med ham opp på det hellige fjellet. Der fikk vi se ham stråle av den herlighet Gud, hans Far i himmelen, ga ham. Vi hørte selv at Gud talte fra himmelen og æret ham idet han sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede.”^[d]

¹⁹ Denne begivenheten viste oss at det budskapet Gud lot profetene^[e] holde fram om Kristus, er sant. Hold dere til dette budskapet. Det er som skinnende lys i denne verdens åndelige mørke. Det skal lyse for oss helt til Jesus Kristus, den strålende morgenstjerne^[f], kommer igjen for alltid å lyse opp vårt indre.

²⁰ Framfor alt må dere tenke på at ingen kan tyde budskap fra Gud som finnes i Skriften^[g], uten hjelp av hans Ånd. ²¹ Ingen av disse budskap har blitt til på menneskelig vis. Det er Guds Ånd, som har drevet personene til å skrive ned Guds egne budskap.

Vend om til Gud

13 Samtidig kom noen og fortalte til Jesus at landshøvdingen Pilatus hadde drept flere jøder fra Galilea mens de ofret i templet i Jerusalem.

² Jesus spurte: ”Tror dere at disse var større syndere enn andre folk i Galilea? Var det derfor de måtte lide? ³ Nei! Men jeg forsikrer dere at dersom dere ikke slutter å synde og vender om til Gud, vil også dere miste livet^[a].

⁴ Og hvordan var det med de 18 ofrene som døde da tårnet i Siloa raste ned over dem? Var de større syndere enn alle andre i Jerusalem? ⁵ Nei! Men jeg forsikrer dere at dersom dere ikke slutter å synde og vender om til Gud, vil også dere miste livet.”

⁶ Så fortalte Jesus et bilde for å illustrere det han hadde sagt: ”En mann plantet et fikentre i hagen sin. Med jevne mellomrom kom han for å se om det var noe frukt på treet, men han ble alltid like skuffet. ⁷ Til sist ba han gartneren sin om å hugge det ned. ’Jeg har ventet i tre år, og det har ennå ikke blitt en eneste fiken på det!’ sa han. ’Det er bedre at jeg planter andre trær i stedet.’ ⁸ Men gartneren ba: ’Herre, gi det en sjanse til. La det stå dette året også, så skal jeg stelle det og gi det skikkelig med gjødsel. ⁹ Kanske blir det fiken på det neste år. Om ikke, så hugger jeg det ned.’ ”

Jesus helbreder en kvinne på hviledagen

¹⁰ En hviledag^[b] da Jesus underviste i synagogen^[c], ¹¹ var det en kvinne der som var handikappet på grunn av en ond Ånd. Hun hadde gått med krum rygg i 18 år og kunne ikke rette seg opp.

¹² Da Jesus fikk se henne, kalte han på henne og sa: ”Kvinne, du er fri fra din sykdom!” ¹³ Så la han hendene på henne, og straks rettet hun opp ryggen og begynte å hylle Gud.

¹⁴ Men lederen for synagogen ble sint over at Jesus helbredet henne på hviledagen. ”Det finnes seks dager i uken da alle kan arbeide”, sa han til folket. ”Dere kan komme og bli helbredet på hverdagene, men ikke på hviledagen!”

¹⁵ Da svarte Jesus: ”Nå er dere falske og bare later som om dere er lydige mot Gud! Finnes det en eneste av dere som ikke arbeider på hviledagen? Dere løser jo oksene og eslene deres fra krybben og leier dem ut så de får vann? ¹⁶ Men her har vi en jødisk kvinne som Satan har holdt bundet i 18 år, og så vil dere hindre henne fra å bli løst fra sin pine bare fordi det er hviledag!”

¹⁷ Det fikk fiendene hans til å gå skamfull bort, men folket gledet seg over de store miraklene som han gjorde.

Bildene om sennepsfrøet og gjæren

¹⁸ Jesus sa: ”Hvordan er det når Gud regjerer^[d]? Hvordan skal jeg beskrive det? ¹⁹ Jo, det er som når en mann sår et lite sennepsfrø i hagen sin. Det vokser og blir til et tre, og fuglene bygger reir mellom grenene. ^20-21 Der Gud regjerer, blir det også som når en kvinne blander gjær i deigen sin når hun baker. Hun tar bare litt gjær og blander det inn i en stor mengde mel og elter det sammen. Så påvirker gjæren hele den store deigen.”

Den trange porten

²² På vei mot Jerusalem gikk Jesus innom flere bygder og byer og underviste. ²³ Noen spurte ham: ”Herre, er det bare noen få som blir frelst?”

Jesus sa til folket: ²⁴ ”Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Gjør alt dere kan for å komme inn gjennom den. Sannheten er at mange skal forsøke, men ikke lykkes. ²⁵ Når husets herre har reist seg og låst porten, er det for seint. Dersom dere da står utenfor og banker og roper: ’Herre, åpne for oss!’ da skal han svare: ’Jeg kjenner dere ikke.’

²⁶ Kanske sier dere da: ’Men vi har jo spist og drukket sammen med deg. Og du gikk rundt på våre gater og underviste!’

²⁷ Men han skal svare: ’Har jeg ikke allerede sagt at jeg ikke kjenner dere eller vet hvor dere kommer fra! Forsvinn herfra, dere som er onde mennesker!’

²⁸ Ja, dere skal gråte av angst og fortvilelse når dere blir stengt ute fra Guds nye verden^[e], og ser Abraham, Isak og Jakob innenfor sammen med alle profetene som bar fram Guds budskap^[f]. ²⁹ Folkene fra alle jordens land skal komme og være med på festen i Guds nye verden^[g]. ³⁰ Da skal de som i dag har lav status, være blant de fremste, mens andre som i dag blir regnet å være betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”

Jesus sørger over Jerusalem

³¹ Nå kom noen fariseere^[h] til ham og sa: ”Røm straks bort herfra, for Herodes har planer om å drepe deg!”

³² Jesus svarte: ”Hils til den reven og si at jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og at jeg på den tredje dagen når målet mitt. ³³ Ja, i dag, i morgen og i overmorgen skal jeg fortsette min reise, for en profet som bærer fram Guds budskap, kan ikke bli drept noe annet sted enn i Jerusalem.

³⁴ Åh, dere innbyggere i Jerusalem, som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt.^[i] Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere på samme måte som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det. ³⁵ Nå får dere selv ta hånd om templet deres. Ja, jeg sier at dere vil ikke få se meg igjen før dere sier: ’Vi ærer deg som er sendt av Herren.^[j]’ ”