M’Cheyne Bible Reading Plan

Hilsen

1 Hilsen fra Peter, som er utsending^[a] for Jesus Kristus^[b].

Til dere som tilhører Gud og er fremmede i denne verden. Dere som bor spredt rundt i provinsene Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia.

² Dere takket ja til innbydelsen om å tilhøre Gud, vår Far i himmelen. Nå har dere fått tilgivelse for syndene, etter som Jesus døde for å ta straffen vår slik som Gud for lenge siden hadde planlagt. Ved kraften i Guds Ånd kan dere nå være lydig mot Jesus Kristus og leve fullt og helt for ham.

Jeg ber at Gud vil vise dere godhet, og at dere mer og mer vil bli fylt av den freden han gir.

Håpet om evig liv

³ La oss hylle Gud, han som er Far til vår Herre Jesus Kristus. I sin uendelige godhet lot han oss bli født på nytt. Han fødte oss til åndelig liv^[c], etter som vi tror at Jesus Kristus har stått opp fra de døde. Ved at Jesus sto opp, har vi fått et sikkert håp. ⁴ En dag skal vi få arve alt det gode som venter hos Gud. Ja, vi skal få det evige livet som aldri kan bli ødelagt eller miste sin herlighet. ⁵ Denne evige frelse, som Gud skal avsløre ved tidenes slutt, ligger allerede og venter på dere. Etter som dere stoler på ham, vil han ved sin kraft ta vare på dere, slik at dere virkelig får del i frelsen.

⁶ Vær derfor glade. Juble over deres frelse, selv om dere nå for en kort tid må gå gjennom forskjellige slags prøvelser. ⁷ Gjennom disse prøvelsene blir troen foredlet, slik at bare det som er ekte, står igjen. Det er på samme måten som med gull som blir foredlet når det blir varmet opp i ilden. Denne ekte troen er uendelig mye mer verd enn gullet, som til slutt bare vil forsvinne. Når Jesus Kristus kommer igjen, vil dere få del i herligheten og bli hyllet og æret på grunn av troen.

⁸ Dere elsker Jesus til tross for at dere ikke kan se ham. Ja, til tross for at dere ennå ikke har sett ham, tror dere på ham og jubler. Dere blir fylt av en herlig og ubeskrivelig glede, ⁹ etter som dere vet at Gud snart vil lønne troen og frelse dere for evig.

¹⁰ Det var denne frelsen profetene^[d] med iver har lengtet etter å forstå. De bar fram Guds budskap om kjærligheten og tilgivelsen som dere skulle oppleve, men de visste ikke selv hva det handlet om. ¹¹ Kristi Ånd som bodde i dem forutsa at Kristus først måtte lide, og at han etterpå skulle vende tilbake til herligheten hos Gud. De undret seg over når dette skulle skje, og lurte på hvordan det skulle gå til. ¹² Gud viste dem at budskapet ikke gjaldt i deres egen tid, men for dem som skulle leve mye seinere. Nå har dette budskapet om frelse nådd dere. Guds Hellige Ånd, som Gud har sendt, har gitt utsendingene kraft til å komme til dere med det glade budskapet om Jesus. Det budskapet er så fantastisk at til og med englene lengter etter å få vite mer om det.

¹³ Hold derfor hodet kaldt og vær beredt. Pass på å holde fast ved håpet om at Jesus Kristus i sin godhet frelser dere for evig når han kommer tilbake.

Hold dere rene fra synden

¹⁴ Vær lydige mot Gud, etter som dere er hans barn. La dere ikke lenger bli drevet av det onde begjæret som styrte dere før dere lærte Jesus å kjenne. ¹⁵ Lev fullt og helt for Gud og hold dere rene fra synd. Han som innbød dere for å tilhøre ham, er ren og hellig. ¹⁶ Han har selv sagt i Skriften^[e]: ”Dere skal holde dere rene fra synd, fordi jeg er ren og hellig.”^{[f] 17} Husk på når dere ber, at han som dere kaller Far i himmelen, en dag vil dømme alle mennesker. Han gjør ingen forskjell på personer. Alle skal bli dømt etter det de har gjort. Vis derfor respekt for Gud og vær lydig mot ham i den korte tiden dere lever her på jorden.

¹⁸ Dere vet selv hvor mye det kostet Gud å kjøpe dere fri fra det meningsløse livet både dere og forfedrene deres levde. Løsepengene besto ikke av sølv eller gull, som bare er materielle verdier som snart vil forsvinne. ¹⁹ Nei, dere ble kjøpt fri gjennom Jesu Kristi kostbare blod. Kristus, som aldri hadde syndet, var Guds feilfrie lam som ble ofret for å ta straffen for syndene. ²⁰ Han var valgt ut av Gud for denne oppgaven allerede før verden ble skapt. Det var først nå ved tidenes slutt at han kom til jorden for å frelse dere. ²¹ Takket være Kristus har dere nå begynt å tro på Gud. Gud vakte Kristus opp fra de døde og lot ham etterpå vende tilbake til herligheten hos Gud. Derfor tror dere på Gud og har et sikkert håp om at han skal innfri sine løfter.

²² Dere har fått tilgivelse for syndene gjennom å tro på det sanne budskapet om Jesus. Nå kan dere vise hverandre en ekte kjærlighet. Se til at dere elsker hverandre av hele hjertet. ²³ Dere har blitt født på nytt, ikke ved en fysisk, men ved en overnaturlig fødsel. Gud sådde sitt evige og levende budskap i hjertene deres. ²⁴ Det står i Skriften^[g]:

Det er dette budskapet dere nå har fått høre.

Kvinnene som fulgte Jesus

8 Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[a] Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler, ² og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder. ³ Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.

Bildet om bonden som sådde korn

⁴ En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:

⁵ ”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp. ⁶ Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden. ⁷ Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene. ⁸ Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

⁹ Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.

¹⁰ Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[b] De andre får bare høre disse bildene, for at

¹¹ Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap. ¹² Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst. ¹³ Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen. ¹⁴ Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.

¹⁵ Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.

Bildet om lampen

¹⁶ Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset. ¹⁷ På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle. ¹⁸ Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”

Jesus ekte familie

¹⁹ Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk. ²⁰ Noen sa da til ham: ”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ²¹ Men han svarte: ”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”

Jesus stiller stormen

^22-23 En dag sa Jesus til disiplene: ”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet.

Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute. ²⁴ Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!

²⁵ Jesus spurte disiplene: ”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?”

Glade og forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”

Jesus setter fri en mann som er besatt av onde ånder

²⁶ Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet^[d], tvers over sjøen fra Galilea, la de til land. ²⁷ En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.

²⁸ Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt: ”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!” ²⁹ For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.

³⁰ Jesus spurte nå: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Legion^[e]”, for han var besatt av mange onde ånder. ³¹ Åndene ba Jesus om ikke å sende dem ned i avgrunnen^[f].

³² Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det. ³³ Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.

³⁴ Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen. ^35-36 Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri. ³⁷ Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen. ³⁸ Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa: ³⁹ ”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.”

Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

⁴⁰ Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.

⁴¹ En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen^[g] på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem. ⁴² Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø.

Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter. ⁴³ I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp. ⁴⁴ Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!

⁴⁵ ”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter: ”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.” ⁴⁶ Jesus sa til ham: ”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”

⁴⁷ Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham.^[h] Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.

⁴⁸ ”Min datter”, sa han til henne, ”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”

⁴⁹ Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.” ⁵⁰ Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus: ”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”

⁵¹ Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta. ⁵² Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa: ”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”

⁵³ Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død. ⁵⁴ Jesus tok hånden hennes og sa høyt: ”Jente, stå opp!” ⁵⁵ Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise. ⁵⁶ Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.