M’Cheyne Bible Reading Plan
Møte i Jerusalem
15 Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse[a] slik det står i Moseloven[b]. 2 Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der. 3 De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret.
4 Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse. 5 Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere[c] før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven.
6 Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet. 7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa: ”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro. 8 Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss. 9 Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro. 10 Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde? 11 Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.”
12 Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk.
13 Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob[d] seg og sa: ”Brødre, hør på meg. 14 Peter[e] har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. 15 Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene[f]. Det står for eksempel:
16 ’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus.
Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner.
17 Da kan alle mennesker søke Herren,
ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg.
Det er Herren som sier dette, som gjorde alt
18 kjent for lenge siden.’[g]
19 Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud. 20 Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg.[h] 21 I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen[i] leser de fra den i de jødiske synagogene[j].”
Brevet fra menigheten i Jerusalem
22 Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.
23 Slik lød brevet de fikk med seg:
”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem,
til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia.
Vi hilser dere hjertelig!
24 Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss. 25 Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus. 26 Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld. 27 Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.
28-29 Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett.
Vi ønsker dere alt godt!”
30 De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet. 31 Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden. 32 Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen. 33 Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.[k] 35 Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.
Paulus og Barnabas skiller lag
36 Etter en tid sa Paulus til Barnabas: ”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?” 37 Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus. 38 Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres. 39 De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros. 40 Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse, 41 reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.
Jesus underviser om ekteskap og skilsmisse
10 Jesus dro fra Galilea, gikk sørover mot Judea og kom inn i området øst for Jordan. Store folkemasser samlet seg rundt ham på nytt. Som vanlig underviste han alle som ville høre.
2 Noen fariseere[a] kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne sette ham fast for. De spurte: ”Mener du at en mann[b] har rett til å skille seg fra kona si?”
3 Jesus svarte: ”Hvilke regler ga Moses dere om skilsmisse?”
4 De svarte: ”Han bestemte at det eneste en mann trenger å gjøre, er å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen. Da kan han sende kvinnen fra seg.[c]”
5 ”Hvorfor ga Moses denne regelen?” fortsatte Jesus. ”Jo, fordi han kjente deres harde og onde hjerter. 6 Det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. Gud skapte menneskene til mann og kvinne.[d] 7 Derfor skal mannen forlate foreldrene sine og holde seg til kona si. 8 De to skal være ett.[e] De er altså ikke lenger to, livet deres er ett. 9 Det Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
10 Noe seinere da de kom inn i huset der de bodde, ville disiplene vite mer om dette.
11 Han sa: ”Den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen, han er utro.[f] 12 Og dersom en fraskilt kvinne gifter seg på nytt med en annen, da er hun utro.”
Jesus ber for barna
13 Noen foreldre kom til Jesus med små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene jaget barna bort.
14 Jesus så det som skjedde og ble sint: ”Send dem ikke fra oss”, sa han til disiplene. ”La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som disse barna.[g] 15 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
16 Så tok han barna i favnen, la hendene på dem og ba sin Far i himmelen om å gi dem alt godt.
Jesus snakker med en rik mann
17 Da han skulle gå videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og sa: ”Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”
18 ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud. 19 Hans bud kan du allerede: ’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Du skal ikke bedra noen for det som er hans. Vis respekt for foreldrene dine.[h]’ ”
20 ”Mester”, svarte mannen, ”alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
21 Jesus ble fylt av kjærlighet til mannen, så på ham og sa: ”Det er bare en ting til du må gjøre. Alt det du eier må du gå og selge og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.”
22 Da mannen hørte dette mørknet ansiktet hans i bitter skuffelse, og han gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
23 Jesus så seg rundt, henvendte seg til disiplene og sa: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk![i]”
24 Jesus så at disiplene ble forskrekket over det han sa, og fortsatte: ”Ja, hvor vanskelig er det ikke å få tilhøre Guds eget folk. 25 Det er faktisk lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 Denne påstanden gjorde disiplene enda mer ute av seg, og de sa til hverandre: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 Jesus så på dem og sa: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig. Han kan frelse hvem som helst.”
28 Da sa Peter til ham: ”Vi har forlatt alt for å følge deg.”
29 ”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, søsken, foreldre, barn eller gårder for å følge meg på grunn av troen på det glade budskapet, 30 han skal få mangedobbelt igjen. Han skal få hus, søsken, mødre, barn og gårder allerede her i tiden mens forfølgelsene står på. Og i tillegg skal han få evig liv i den kommende verden. 31 Mange som i dag har lav status, skal være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som her var betydningsfulle, der må holde seg i bakgrunnen.”
Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø
32 De var nå på vei til Jerusalem, og Jesus gikk fremst i flokken. Disiplene og alle de øvrige som gikk i følge med ham, var oppskaket og fylt av angst.
Jesus samlet sine tolv disipler og begynte enda en gang å forklare alt som skulle skje med ham. 33 ”Vi er på vei til Jerusalem”, sa han. ”Der kommer jeg, Menneskesønnen[j], til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde[k]. De kommer til å dømme meg til døden og overgi meg til de romerske myndighetene[l]. 34 Romerne vil håne meg og spytte på meg, piske meg og til sist drepe meg. Men etter tre[m] dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”
Jakob og Johannes vil ha hedersplassene
35 Da gikk Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, fram til ham og sa: ”Mester, vi vil be deg om en ting.”
36 ”Hva da?” spurte han.
37 De sa: ”La oss få sitte på hedersplassene nærmest deg når du begynner å regjere som konge, en på høyre siden og den andre på venstre.”[n]
38 Men Jesus sa til dem: ”Dere vet ikke hva dere ber om! Klarer dere virkelig å gå gjennom det jeg må gå gjennom? Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?”
39 ”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!”
Da sa Jesus: ”Dere kommer nok til å gå gjennom de samme tingene som jeg, og lide akkurat som jeg, 40 men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”
41 Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes hadde bedt om, ble de opprørt. 42 Men Jesus samlet alle og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over folket som står under dem. 43 Slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, han må være de andre sin tjener. 44 Den som vil være den første, han må være slave for alle. 45 Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen[o], har ikke kommet for å bli betjent, men for å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra deres slaveri under synden.”
Jesus helbreder den blinde Bartimeus
46 På veien mot Jerusalem kom Jesus og disiplene til byen Jeriko. Da de igjen var på vei ut fra byen sammen med en stor folkemasse, satt en blind tigger ved kanten av veien. Han het Bartimeus og var sønn til Timaios.
47 Da Bartimeus fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,[p] ha medfølelse med meg!”
48 Folk forsøkte å få ham til å holde munn, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
49 Da Jesus hørte dette, stanset han og sa: ”Be ham komme hit!” De ropte da på den blinde mannen og sa: ”Ro deg ned. Reis deg og kom, Jesus vil møte deg.” 50 Bartimeus kastet kappen av seg, spratt opp og kom fram til Jesus.
51 ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” spurte Jesus.
”Mester”, sa Bartimeus, ”jeg vil så inderlig gjerne se igjen!”
52 Da sa Jesus til ham: ”Gå! Din tro har helbredet deg.” Og straks kunne mannen se! Etterpå fulgte han Jesus på veien.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.