M’Cheyne Bible Reading Plan

Peter og Kornelius

10 I Cæsarea bodde en romersk offiser som het Kornelius, og han var kaptein for Den italiske bataljonen. ² Han, og alle i huset hans, tilba Israels Gud og var nøye med å være lydige mot ham. Kornelius ga store gaver til de fattige blant jødene og ba regelmessig til Gud.

³ En ettermiddag da han ba, klokka var omkring tre, fikk han i et syn se en Guds engel komme mot ham og si: ”Kornelius”.

⁴ Skrekkslagen stirret Kornelius på engelen og spurte: ”Hva vil du, herre?”

Engelen svarte: ”Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. ⁵ Send nå av sted noen menn til Joppe og hent den mannen som heter Simon Peter. ⁶ Han bor i et hus nede ved havet hos en mann som arbeider med å garve skinn og heter Simon.”

⁷ Så snart engelen hadde forsvunnet, kalte Kornelius på to av tjenerne sine og en soldat, som også trodde på Gud. ⁸ Han fortalte alt som hadde skjedd og sendte dem av sted til Joppe.

⁹ Neste dag ved middagstiden nærmet mennene seg Joppe. Samtidig gikk Peter opp på takterrassen øverst på huset for å be. ¹⁰ Etter en stund ble han sulten og ba om å få noe å spise, men mens maten ble gjort i stand, fikk han se et syn. ¹¹ Han så himmelen åpen, og noe som lignet en stor duk ble senket ned på jorden. Duken var festet i sine fire hjørner. ¹² Den inneholdt alle slags dyr, både av den typen som flyr og slike som lever på land. ¹³ En stemme sa til ham: ”Reis deg opp, slakt og spis!”

¹⁴ ”Nei, aldri, Herre”, svarte Peter. ”Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.”^[a]

¹⁵ Igjen hørte han stemmen som sa: ”Dersom Gud har gjort noe tillatt, må ikke du behandle det som forbudt.”

¹⁶ Det samme synet ble gjentatt tre ganger, og så ble duken trukket opp til himmelen.

¹⁷ Peter var svært forvirret. Hva kunne synet bety? I samme øyeblikk kom mennene som Kornelius hadde sendt av sted. De hadde spurt seg fram til huset og sto nå utenfor porten. ¹⁸ De ropte: ”Er det her Simon Peter bor?”

¹⁹ Peter var fortsatt opptatt med å gruble over synet da Guds Ånd sa til ham: ”Tre menn har kommet hit for å treffe deg. ²⁰ Gå ned og ta imot dem som er kommet og bli med dem. Vær ikke urolig, for det er jeg som har sendt dem.”

²¹ Da gikk Peter ned og møtte mennene og sa: ”Det er jeg som er Simon Peter. Er det noe spesielt dere vil meg?”

²² Da fortalte de: ”Vi er sendt hit av den romerske offiseren Kornelius. Han tilber Israels Gud og tar på alvor å være lydig mot ham. Han er avholdt av alle jødene. Nå har en engel fra Gud sagt til ham at han skulle sende bud etter deg, slik at han kan få greie på det du har å si.”

²³ Peter bød dem da inn og lot dem bli der natten over. Neste dag tok han med seg noen troende fra Joppe og fulgte med mennene.

²⁴ Dagen etterpå kom de fram til Cæsarea, der Kornelius ventet på ham. Han hadde samlet alle slektningene sine og nærmeste venner for at de skulle få treffe Peter. ²⁵ Da Peter steg inn i huset, falt Kornelius på kne for ham og tilba ham. ²⁶ Peter dro ham opp og sa: ”Reis deg opp! Jeg er et vanlig menneske akkurat som du!” ²⁷ Så snakket de med hverandre og gikk sammen inn i det rommet der de andre var samlet.

²⁸ Peter sa til alle: ”Som dere vet, er det forbudt for meg som jøde å ha omgang med noen fra et annet folk og besøke hjemmet deres på denne måten. Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske og anse det som uverdig i Guds øyne.^{[b] 29} Derfor fulgte jeg med uten til å protestere da dere sendte bud etter meg. Si meg nå hva det er dere vil.”

³⁰ Kornelius svarte: ”For tre dager siden, da jeg som vanlig ba her hjemme ved tretiden på ettermiddagen, sto plutselig en mann kledd i skinnende klær foran meg. ³¹ Han sa til meg: ’Kornelius, Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. ³² Send nå noen menn av sted til Joppe og hent hit en mann som heter Simon Peter. Han bor i et hus nede ved havet, hos en mann som heter Simon og som arbeider med å garve skinn.’ ³³ Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og jeg er svært takknemlig for at du ville komme. Nå er vi alle samlet her for Herren Gud og venter med iver på å høre hva han har gitt deg i oppdrag å si!”

Peter taler i hjemmet til Kornelius

³⁴ Da svarte Peter: ”Jeg ser nå helt klart at Gud behandler alle folk likt. ³⁵ Han er villig til å ta imot hvert menneske som tilber ham og som lever i tråd med hans vilje. Det er det samme hvilket folk den enkelte tilhører. ³⁶ Dere har sikkert hørt om de glade nyhetene som har blitt meddelt Israels folk, at de kan få fred med Gud ved Jesus Kristus som er Herre for alle. ³⁷ Dere kjenner til det som skjedde etter at døperen Johannes sto fram og begynte å tale til folket, hvordan det hele startet oppe i Galilea og så spredde seg over hele Judea. ³⁸ Dere kjenner til at Gud fylte Jesus fra Nasaret med sin Hellige Ånd og ga ham kraft til den oppgaven han fikk, og at Jesus gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var fanget i djevelens makt. Alt var mulig for Jesus etter som Gud var med ham. ³⁹ Vi som ble valgt ut til å bli Jesus sine nære disipler, har selv sett alt det han gjorde, både rundt i landet og i Jerusalem. Vi kan vitne om at dette virkelig har skjedd.

Denne mannen hengte de på et kors og henrettet ham. ⁴⁰ På den tredje^[c] dagen vakte Gud ham opp fra de døde. Gud lot ham vise seg etter oppstandelsen. ⁴¹ Ikke for hele folket, men bare for oss som Gud på forhånd hadde valgt ut til å spre budskapet om Jesus. Det var sammen med oss Jesus spiste og drakk etter at han hadde stått opp fra de døde. ⁴² Han sendte oss av sted for å fortelle folk alle steder at han er den som har fått oppdraget fra Gud til å være dommer over alle, både levende og døde. ⁴³ Alle profetene som har båret fram Guds budskap^[d] om ham, har fortalt at hver og en som tror på ham skal få syndene sine tilgitt gjennom det han har gjort for oss.”

⁴⁴ Mens Peter enda talte, kom plutselig Guds Hellige Ånd og fylte alle som lyttet til budskapet hans. ⁴⁵ De troende jødene som hadde kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Guds Hellige Ånd hadde kommet over alle disse menneskene. De hadde trodd at Guds Ånd bare var en gave til jødene. ⁴⁶ Men nå rådde det ikke lenger noen tvil om saken, for de hørte alle tale fremmede språk og hylle Gud.

⁴⁷ Da spurte Peter: ”Er det noen her som synes det er galt at vi døper, nå når de har fått Guds Hellige Ånd på samme måte som vi?” ⁴⁸ Så lot han medarbeiderne sine døpe alle, etter som de hadde fått fellesskap med Jesus Kristus. Kornelius ba at Peter måtte stanse hos dem noen dager.

Jesus setter en mann fri fra onde ånder

5 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet^[a]. ² Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd. ³ Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte. ⁴ Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham. ⁵ Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.

⁶ Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham. ⁷ ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft. ⁸ Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt: ”Far ut av mannen, du onde Ånd.”

⁹ Jesus spurte ham: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Jeg heter legion^[b], for vi er mange.” ¹⁰ Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.

¹¹ Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen. ¹² De onde åndene tigget og ba: ”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”, ¹³ Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.

¹⁴ Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd. ^15-16 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene. ¹⁷ Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.

¹⁸ Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med. ¹⁹ Men Jesus ville ikke ta ham med. ”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han, ”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”

²⁰ Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis^[c] om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

²¹ Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden, ²² kom lederen for synagogen^[d] til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans ²³ og sa: ”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.” ²⁴ Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.

²⁵ I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger. ²⁶ Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre. ²⁷ Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans. ²⁸ For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk. ²⁹ Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.

³⁰ Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte: ”Hvem rørte ved klærne mine?”

³¹ Disiplene sa til ham: ”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!” ³² Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.

³³ Kvinnen ble forskrekket,^[e] etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til. ³⁴ Da sa Jesus til henne: ”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”

³⁵ Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.” ³⁶ Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus: ”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.” ³⁷ Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.

³⁸ Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget. ³⁹ Han gikk inn til dem og sa: ”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!” ⁴⁰ Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå. ⁴¹ Så tok han jenta i hånden og sa til henne: ”Talita kumi!^[f]” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp! ⁴² Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse. ⁴³ Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.