M’Cheyne Bible Reading Plan

Stefanus sin forsvarstale

7 Øverstepresten spurte Stefanus: ”Er disse anklagene sanne?”

² Stefanus svarte: ”Kjære brødre og ledere i folket vårt! Hør etter det jeg vil si! Vår mektige og vidunderlige Gud viste seg for vår stamfar Abraham, da han bodde i Mesopotamia før han hadde flyttet til Karan.^{[a] 3} Gud sa til ham: ’Gå ut fra ditt land og dine slektninger og gå til det landet som jeg skal lede deg til.’^{[b] 4} Derfor flyttet Abraham fra landet til kaldeerne og bosatte seg i Karan. Der bodde han til faren hans var død. Siden førte Gud ham videre til det landet der dere nå bor. ⁵ Gud ga ham ingen jord, ikke et eneste lite område, men han lovet at hele landet til slutt skulle tilhøre Abraham og etterkommerne hans. Dette til tross for at Abraham på den tiden ikke hadde noen barn.

⁶ Gud sa også til ham at etterkommerne hans skulle bo i et fremmed land og bli slaver og være undertrykket i 400 år. ⁷ ’Men jeg skal straffe det folket som gjør dem til slaver’, sa Gud, ’og etter dette skal de forlate det fremmede landet og tilbe meg på dette stedet.’^[c]

⁸ Gud ga Abraham instruksjoner om at alle gutter i hver familie skulle bli omskåret. Det var et tegn på at de aksepterte den pakten Gud hadde inngått med Abraham. Da Abraham sin sønn som het Isak, var født, ble han omskåret på den åttende dagen. Isak ble seinere far til Jakob^[d], og Jakob ble far til de tolv sønnene som bli regnet som våre stamfedre. ⁹ Disse stamfedrene, altså sønnene til Jakob, var misunnelige på broren sin som het Josef. De solgte Josef som slave til Egypt, men Gud var med ham. ¹⁰ Først reddet han Josef ut av alle vanskelighetene og lot ham bli en høyt aktet og mektig medarbeider hos farao som var konge i Egypt. Deretter ga Gud Josef en slik visdom at farao utnevnte ham til å styre hele Egypt og ta hånd om den kongelige forvaltningen.

¹¹ Etter et tid ble det sultekatastrofer og store lidelser i Egypt og Kanaan, der forfedrene våre bodde. Folket vårt manglet mat. ¹² Da fikk Jakob høre at det fortsatt var såkorn i Egypt. Derfor sendte han sine sønner dit for å kjøpe såkorn, først en gang og så en gang til. ¹³ På den andre reisen til Egypt avslørte Josef for dem hvem han var, og brødrene ble presentert for farao. ¹⁴ Noe seinere sendte Josef bud etter faren sin Jakob og hele slekten hans for at de skulle komme til Egypt. Til sammen var de 75 personer. ¹⁵ Så kom Jakob til Egypt og ble der til han døde, både han og sønnene hans. ¹⁶ Kroppene deres ble ført til Sikem og ble begravd i den graven som Abraham kjøpte av Hemors sønner.

¹⁷ Nå nærmet det seg den tiden da Gud skulle innfri løftet sitt til Abraham. Folket vårt hadde vokst kraftig og blitt et stort folk i Egypt. ¹⁸ Men på denne tiden fikk Egypt en ny konge, en som ikke kjente til Josef.^{[e] 19} Denne kongen var grusom mot folket vårt og forsøkte ved list å kvitte seg med alle gjennom å tvinge forfedrene våre til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de skulle dø.

²⁰ I denne tiden ble Moses født. Han var et uvanlig vakkert barn. Foreldrene hans skjulte ham hjemme i tre måneder. ²¹ Til slutt ble han for stor til å gjemme bort. De ble tvunget til å sette ham ut. Da ble han funnet av datteren til farao. Hun adopterte gutten som sin egen sønn. ²² Moses fikk den beste utdannelsen noen kunne få i Egypt. Han var handlekraftig og snakket med stor myndighet.

²³ Da Moses var 40 år, begynte han å gruble over sine røtter og ville lete opp sitt eget folk, israelittene^[f], for å hjelpe dem. ²⁴ Ved et besøk han gjorde blant sine, fikk han se en egypter som mishandlet en israelitt. Han skyndte seg og kom israelitten til hjelp og hevnet seg ved å drepe egypteren. ²⁵ Moses trodde at folket skulle forstå at Gud hadde sendt ham for å sette alle fri, men det gjorde de ikke.

²⁶ Neste dag fikk han øye på to israelitter som hadde røket opp i slagsmål. Han forsøkte å mekle mellom dem og sa: ’Dere er jo brødre! Hvorfor vil dere skade hverandre?’ ²⁷ Men de som hadde startet slagsmålet, dyttet Moses unna og spurte: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? ²⁸ Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går?’^{[g] 29} Da Moses hørte at det han hadde gjort, var kjent, flyktet han fra Egypt og levde som fremmed i landet Midjan. Der ble han far til to sønner.

³⁰ Da han 40 år seinere oppholdt seg i ørkenen, nær fjellet Sinai, viste en engel seg for ham i en brennende tornebusk. ³¹ Moses ble svært forbauset over det han så, og da han gikk nærmere for å undersøke hva det var, ropte Herren til ham: ³² ’Jeg er dine forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’ Da skalv Moses av frykt og våget ikke å se opp. ³³ Herren sa til ham: ’Ta av deg sandalene, for du står på hellig jord. ³⁴ Jeg har sett lidelsene som mitt folk treller under i Egypt og hørt ropene deres. Nå har jeg kommet for å sette dem fri, og jeg sender deg tilbake til Egypt.’^[h]

³⁵ Gud sendte altså tilbake den samme mannen, som folket før hadde avvist med ordene: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?’. Gjennom engelen som viste seg i tornebusken, ble han valgt ut til leder og redningsmann. ³⁶ Moses fikk ved hjelp av mirakler og tegn lede folket ut av Egypt, gjennom Rødehavet og ørkenen i 40 år.

³⁷ Det var Moses som bar fram Guds budskap til israelittene og sa: ’Gud skal la en profet lik meg stå opp for dere av deres eget folk.’^{[i] 38} Det var også Moses som fikk snakke med en engel på fjellet Sinai og formidle engelen sitt budskap til folket da de var i ørkenen. Han fikk ta imot Guds lov, budskapet som gir liv,^[j] og overgi det til oss.

³⁹ Men forfedrene våre satte seg opp mot Moses og ville vende tilbake til Egypt. ⁴⁰ De sa til Aron, som var bror til Moses: ’Lag guder til oss som kan lede oss, for denne Moses som førte oss ut av Egypt, ser ut til å ha forsvunnet.’^{[k] 41} Så laget de en avgud i form av en kalv og ofret til den, glade over det de selv hadde skapt i menneskelig klokskap. ⁴² Da ga Gud opp folket og lot dem tjene solen, månen og stjernene som sine guder! I profetene sin bok^[l] sier Gud:

⁴⁴ På reisen gjennom ørkenen hadde forfedrene våre med seg vitnesbyrdets telt^[n]. Teltet var laget nøyaktig etter det forbilde som Gud hadde vist Moses. ⁴⁵ Det gikk siden i arv til forfedrene våre. Da Josva erobret landet fra folkene som Gud drev bort, tok de med seg teltet inn i det nye landet. Det ble siden brukt helt til kong Davids tid.

⁴⁶ Gud hadde i sin godhet valgt ut David til å tjene ham, og David ba om å få bygge et tempel for Israels Gud, ⁴⁷ Det ble sønnen hans Salomo som fikk gjøre det. ⁴⁸ Likevel bor ikke den Høyeste i bygninger som menneskene har laget. Gud sier jo i profeten Jesaja:

⁵¹ Dere gjenstridige skapninger, som nekter å høre på det Gud sier. Dere er som de verste gudsfornektere! Alltid gjør dere motstand mot Guds Hellige Ånd, akkurat som forfedre deres gjorde. ⁵² Si meg navnet på en eneste profet som bar fram Guds budskap og ikke ble forfulgt av forfedrene deres. De drepte til og med dem som forutsa at den Rettferdige^[p] skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet. ⁵³ Dere var med vilje og vitende ulydige mot Moseloven^[q], til tross for at dere fikk den overrakt fra englenes hender.”

Stefanus bli steinet

⁵⁴ Da de religiøse lederne hørte dette, ble de så rasende på Stefanus at de freste av sinne^[r]. ⁵⁵ Stefanus, som var fylt av Guds Hellige Ånd, så opp mot himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus som sto ved Guds høyre hånd.^{[s] 56} Stefanus sa: ”Jeg ser himmelen åpen og Jesus, Menneskesønnen^[t], stå ved Guds høyre hånd!”

⁵⁷ Da skrek de høyt og holdt seg for ørene. Så kastet de seg over Stefanus. ⁵⁸ De slepte ham ut av byen for å steine ham. De som anklaget ham, vrengte av seg kappene sine og la dem foran føttene på en ung mann som het Saulus^[u].

⁵⁹ Mens steinene haglet over Stefanus, ba han: ”Herre Jesus, ta imot min Ånd.” ⁶⁰ Så falt han på kne og ropte: ”Herre, du må ikke anklage dem for denne synden!” Med disse ordene hengende i luften drepe de ham.

Jesus helbreder en mann som var lam

2 Noen dager seinere kom Jesus på nytt til Kapernaum. Nyheten om at ham var kommet, spredde seg raskt i byen. ² Snart var huset der han bodde, så fullt av folk at de sto langt ute på gaten og tråkket på hverandre. Han talte til dem om budskapet fra Gud.^[a]

³ Da kom fire menn bærende på en lam mann som lå på en liggematte. ⁴ De klarte ikke å trenge seg inn på grunn av folkemassen, og kunne derfor heller ikke komme fram til Jesus. De laget hull i taket over der han satt. Gjennom åpningen firte de ned liggematten med den lamme mannen. ⁵ Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine!”

⁶ Men noen av de skriftlærde^[b] som satt der, mumlet for seg selv: ⁷ ”Hvordan kan han snakke på denne blasfemiske måten og spotte^[c] Gud? Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”

⁸ Jesus forsto i sin Ånd hva de tenkte, og sa til dem: ”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte? ⁹ Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp, ta liggematten og gå’ som å si: ’Jeg tilgir deg syndene dine’?” ^10-11 Så vendte han seg mot den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen^[d], har makt til å tilgi synder her på jorden, så sier jeg til deg: ’Reis deg opp, ta liggematten og gå!’ ”

¹² Da reiste mannen seg, rullet straks sammen liggematten og gikk ut, rett foran øynene på de sjokkerte tilskuerne som hyllet Gud og ropte: ”Aldri før har vi sett noe slikt!”

Jesus kaller en toller

¹³ Så fortsatte Jesus langs Genesaretsjøen. Store folkemasser kom til ham, og han underviste dem. ¹⁴ Mens han dro fram, fikk han se Levi, som var sønn til Alfeus, sitte ved tollboden. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Levi reiste seg og fulgte Jesus.

¹⁵ Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i huset til Levi, hadde mange av Levis gamle kolleger i tolletaten blandet seg med gjestene. Også noen andre ukjente folk var på plass i selskapet. Mange av disse hadde begynt å følge Jesus.

¹⁶ Da de skriftlærde^[e] og fariseerne^[f] så Jesus i dette selskapet, sa de til disiplene: ”Er han virkelig falt så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” ¹⁷ Jesus hørte det som ble hvisket, og sa: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om de som allerede gjør Guds vilje.”

Jesus svarer på spørsmål om faste

¹⁸ Disiplene til døperen Johannes og fariseerne^[g] fastet regelmessig. En dag kom noen og spurte Jesus hvorfor ikke disiplene hans fastet, siden dette var vanlig både hos Johannes og fariseerne.

¹⁹ Jesus svarte: ”Bryllupsgjestene kan da vel ikke faste og gå sultne mens brudgommen ennå er hos dem? Nei, så lenge brudgommen er sammen med dem, kan de ikke faste. ²⁰ Men den dagen han blir tatt fra dem, da kommer de til å faste. ²¹ Alt har sin rette tid! Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket. Da vil det nye tøyet krympe og rive i stykker plagget, slik at hullet blir enda større. ²² Heller ikke slår noen ny vin i gamle vinsekker, for når vinen gjærer, vil sekkene bli sprengt og alt blir ødelagt, både vinen og sekkene. Nei, ny vin slår de i nye skinnsekker som tåler trykket.”

Disiplene plukker aks på hviledagen

²³ En gang da det var hviledag^[h], gikk Jesus og disiplene langs en kornåker. Mens de gikk, nappet disiplene en håndfull aks for å spise.

²⁴ Noen av fariseerne^[i] sa da til Jesus: ”Hvorfor gjør de dette? Det er jo forbudt etter Moseloven^[j] å høste på hviledagen.”

^25-26 Men Jesus svarte dem: ”Har dere aldri lest hva kong David og mennene hans gjorde den gangen da Abjatar var øversteprest, og de ble sultne og ikke hadde noe å spise?^[k] David gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene hadde lov til å spise. Han lot også mennene sine spise det. Dette var jo også et slags brudd mot loven.” ²⁷ Så sa Jesus til fariseerne: ”Husk på at hviledagen ble skapt for menneskene sin skyld, og ikke menneskene for hviledagen sin skyld. ²⁸ Derfor har jeg, Menneskesønnen^[l], rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”