M’Cheyne Bible Reading Plan
7 Issakars sønner var Tola og Pua, Jasib og Simron, fire i tallet.
2 Og Tolas sønner var Ussi og Refaja og Jeriel og Jahmai og Jibsam og Samuel, hoder for sine familier, som stammet fra Tola, veldige stridsmenn i sine ætter; deres tall var i Davids dager to og tyve tusen og seks hundre.
3 Og Ussis sønner var Jisrahja og Jisrahjas sønner Mikael og Obadja og Joel og Jissija, fem i tallet, alle sammen familiehoder.
4 Til dem hørte, efter deres ætter og fedrenehuser, krigsrustede flokker, seks og tretti tusen mann; for de hadde mange hustruer og barn.
5 Og deres brødre i alle Issakars ætter var veldige stridsmenn; i alt var de[a] syv og åtti tusen mann som var opskrevet.
6 Benjamins sønner var Bela og Beker og Jediael, tre i tallet.
7 Og Belas sønner var Esbon og Ussi og Ussiel og Jerimot og Iri, fem i tallet, familiehoder, veldige stridsmenn; i deres ætteliste stod det to og tyve tusen og fire og tretti mann.
8 Og Bekers sønner var Semira og Joas og Elieser og Eljoenai og Omri og Jeremot og Abia og Anatot og Alemet; alle disse var Bekers sønner,
9 og efter deres ættelister, hvor deres ætter og deres familiehoder, veldige stridsmenn, var opskrevet, var de tyve tusen og to hundre mann.
10 Og Jediaels sønner var Bilhan og Bilhans sønner Je'is og Benjamin og Ehud og Kena'ana og Setan og Tarsis og Akisahar;
11 alle disse var Jediaels sønner, familiehoder. veldige stridsmenn, sytten tusen og to hundre som krigsrustet drog ut i strid.
12 Enn videre Suppim og Huppim, Irs sønner, og Hussim, som stammet fra Aker.
13 Naftalis sønner var Jahsiel og Guni og Jeser og Sallum, Bilhas sønner.
14 Manasses sønner var Asriel, som stammet fra hans syriske medhustru; hun fødte Makir, far til Gilead.
15 Og Makir tok til hustru en søster av Huppim og Suppim, og hans[b] søster hette Ma'aka; og den annen sønn hette Selofhad, og Selofhad hadde bare døtre.
16 Og Makirs hustru Ma'aka fødte en sønn og kalte ham Peres, og hans bror hette Seres, og hans sønner var Ulam og Rekem.
17 Og Ulams sønn var Bedan. Disse var sønner av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse.
18 Og hans[c] søster var Hammoleket; hun fødte Ishod og Abieser og Mahla.
19 Og Semidas sønner var Akjan og Sekem og Likhi og Aniam.
20 Og Efra'ims sønner var Sutelah - hans sønn var Bered og hans sønn Tahat og hans sønn Elada og hans sønn Tahat
21 og hans sønn Sabad og hans sønn Sutelah - og Eser og Elad[d]; de blev drept av menn fra Gat som var født der i landet, fordi de hadde draget ned for å røve deres fe,
22 Og deres far Efra'im sørget i lang tid, og hans brødre kom for å trøste ham.
23 Og han gikk inn til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og han gav ham navnet Beria, fordi der hadde vært ulykke i hans hus.
24 Hans datter var Se'era; hun bygget Nedre- og Øvre-Bet-Horon og Ussen-Se'era.
25 Hans[e] sønn var Refa, og hans sønner var Resef og Telah, og hans sønn var Tahan,
26 hans sønn Ladan, hans sønn Ammihud, hans sønn Elisama,
27 hans sønn Non, hans sønn Josva.
28 Deres eiendom og deres bosteder var Betel med tilhørende småbyer og mot øst Na'aran og mot vest Geser med tilhørende småbyer og Sikem med tilhørende småbyer like til Gasa med tilhørende småbyer.
29 Manasses barn eide Bet-Sean med tilhørende småbyer, Ta'anak med tilhørende småbyer, Megiddo med tilhørende småbyer og Dor med tilhørende småbyer. I disse byer bodde Josefs, Israels sønns barn.
30 Asers sønner var Jimna og Jisva og Jisvi og Beria, og Serah var deres søster.
31 Og Berias sønner var Heber og Malkiel; han var far til Birsot.
32 Og Heber blev far til Jaflet og Somer og Hotam og deres søster Sua.
33 Og Jaflets sønner var Pasak og Bimhal og Asvat; dette var Jaflets sønner.
34 Og Semers sønner var Aki og Rohga, Jehubba og Aram.
35 Og hans bror Helems sønner var Sofah og Jimna og Seles og Amal.
36 Sofahs sønner var Suah og Harnefer og Sual og Beri og Jimra,
37 Beser og Hod og Samma og Silsa og Jitran og Be'era.
38 Og Jeters sønner var Jefunne og Pispa og Ara.
39 Og Ullas sønner var Arah og Hanniel og Risja.
40 Alle disse var sønner av Aser, hoder for sine familier, utvalgte veldige stridsmenn, høvdinger blandt fyrstene, og de menn som stod i deres ætteliste som dugelige til krigstjeneste, var seks og tyve tusen i tallet.
8 Benjamin var far til Bela, som var hans førstefødte, Asbel, som var hans annen sønn, og Akrah, den tredje,
2 Noka, den fjerde, og Rafa, den femte.
3 Og Bela hadde sønnene Addar og Gera og Abihud
4 og Abisua og Na'aman og Akoah
5 og Gera og Sefufan og Huram.
6 Og dette var Ehuds sønner, som var familiehoder blandt Gebas innbyggere, og som blev bortført til Manahat
7 - det var Na'aman som sammen med Akia og Gera førte dem bort - han[f] fikk sønnene Ussa og Akihud.
8 Og Sahara'im fikk barn i Moabs land efterat han hadde sendt sine hustruer Husim og Ba'ara bort.
9 Og med sin hustru Hodes fikk han Jobab og Sibja og Mesa og Malkam
10 og Je'us og Sokja og Mirma; dette var hans sønner; de var familiehoder.
11 Med Husim fikk han Abitub og Elpa'al.
12 Og Elpa'als sønner var Eber og Mis'am og Semer - han bygget Ono og Lod med tilhørende byer -
13 og Beria og Sema; de var familiehodene blandt Ajalons innbyggere; de drev Gats innbyggere på flukt.
14 Ahjo, Sasak og Jeremot
15 og Sebadia og Arad og Eder
16 og Mikael og Jispa og Johavar Berias sønner;
17 og Sebadja og Mesullam og Hiski og Heber
18 og Jismerai og Jislia og Jobab har Elpa'als sønner.
19 Og Jakim og Sikri og Sabdi
20 og Elienai og Silletai og Eliel
21 og Adaja og Beraja og Simrat var Sime'is sønner.
22 Og Jispan og Eber og Eliel
23 og Abdon og Sikri og Hanan
24 og Hananja og Elam og Antotija
25 og Jifdeja og Pniel var Sasaks sønner.
26 Og Samserai og Seharja og Atalja
27 og Ja'aresja og Elia og Sikri var Jerohams sønner.
28 Alle disse var familiehoder, hoder for sine ætter; de bodde i Jerusalem.
29 I Gibeon bodde Gibeons far[g]; hans hustru hette Ma'aka.
30 Og hans førstefødte sønn var Abdon; så var det Sur og Kis og Ba'al og Nadab
31 og Gedor og Ahjo og Seker.
32 Og Miklot fikk sønnen Simea. Også disse bodde midt imot sine brødre i Jerusalem, sammen med sine brødre.
33 Og Ner fikk sønnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba'al[h].
34 Og Jonatans sønn var Meribba'al[i], og Meribba'al fikk sønnen Mika.
35 Og Mikas sønner var Piton og Melek og Tarea og Akas.
36 Og Akas fikk sønnen Joadda, og Joadda fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa.
37 Og Mosa fikk sønnen Bina hans sønn var Rafa; hans sønn Elasa hans sønn Asel.
38 Og Asel hadde seks sønner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; alle disse var sønner av Asel.
39 Og hans bror Eseks sønner var Ulam, hans førstefødte, Je'us, den annen, og Elifelet, den tredje.
40 Ulams sønner var veldige stridsmenn, dyktige bueskyttere; de hadde mange sønner og sønnesønner - hundre og femti. Alle disse var av Benjamins barn.
11 Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.
2 For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.
3 Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige.
4 Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu efter sin død.
5 Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud;
6 men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennu ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og blev arving til rettferdigheten av tro.
8 Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme;
9 ved tro opholdt han sig som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte;
10 for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet;
12 derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.
13 I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
14 For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland;
15 og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake;
16 men nu stunder de efter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud sig ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem.
17 Ved tro ofret Abraham Isak dengang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene,
18 han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes dig en ætt;
19 for han tenkte at Gud er mektig endog til å opvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, med syn på det som skulde komme.
21 Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilbad, bøiet over knappen på sin stav.
22 Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og gav påbud om sine ben.
23 Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud.
24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,
25 idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden,
26 og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.
27 Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
28 Ved tro holdt han påsken med blodsprengningen, forat ikke ødeleggeren skulde røre deres førstefødte.
29 Ved tro gikk de gjennem det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.
30 Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager.
31 Ved tro undgikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.
32 Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden vilde bli mig for kort om jeg skulde fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene,
33 som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter opfylt, stoppet gapet på løver,
34 slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike;
35 kvinner fikk sine døde igjen ved opstandelse; andre blev utspent til pinsel og vilde ikke ta imot utløsning, forat de kunde få del i en bedre opstandelse;
36 andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel;
37 de blev stenet, gjennemsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd
38 - verden var dem ikke verd - de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter.
39 Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt,
40 fordi Gud forut hadde utsett noget bedre for oss, så de ikke skulde nå fullendelsen uten oss.
5 Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!
2 Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.
3 For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.
4 For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!
5 Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.
6 Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!
7 De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!
8 Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!
9 Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!
10 På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.
11 Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.
12 For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger[a] og bøier retten for de fattige på tinge.
13 Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.
14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.
15 Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.
16 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!
17 Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.
18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.
20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.
21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;
22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.
23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.
24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.
25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?
26 Nei, I bar eders konges[b] telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder.
27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.