M’Cheyne Bible Reading Plan
1 Adam, Set, Enos,
2 Kenan, Mahalalel, Jared,
3 Enok, Metusalah, Lamek,
4 Noah, Sem, Kam og Jafet.
5 Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.
6 Og Gomers sønner var Askenas og Difat og Togarma.
7 Og Javans sønner var Elisa og Tarsisa, Kittim og Rodanim.
8 Kams sønner var Kus og Misra'im, Put og Kana'an.
9 Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka; og Raemas sønner var Sjeba og Dedan.
10 Og Kus fikk en sønn som hette Nimrod; han var den første som fikk velde på jorden.
11 Og Misra'im var stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne
12 og patruserne og kasluherne, som filistrene stammer fra, og kaftorerne.
13 Og Kana'an blev far til Sidon - det var hans førstefødte - og Het
14 og jebusittene og amorittene og girgasittene
15 og hevittene og arkittene og sinittene
16 og arvadittene og semarittene og hamatittene.
17 Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram og Us og Hul og Geter og Mesek.
18 Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk Eber.
19 Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden, og hans bror hette Joktan.
20 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah
21 og Hadoram og Usal og Dikla
22 og Ebal og Abimael og Sjeba
23 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.
24 Sem, Arpaksad, Salah,
25 Eber, Peleg, Re'u,
26 Serug, Nakor, Tarah,
27 Abram, det er Abraham.
28 Abrahams sønner var Isak og Ismael.
29 Dette er deres ætter: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.
30 Misma og Duma, Massa, Hadad og Tema,
31 Jetur, Nafis og Kedma; dette var Ismaels venner.
32 Og de sønner som Abrahams medhustru Ketura fødte, var: Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah; og Joksans sønner var Sjeba og Dedan;
33 og Midians sønner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a. Alle disse var Keturas sønner.
34 Og Abraham fikk sønnen Isak. Isaks sønner var Esau og Israel.
35 Esaus sønner var Elifas, Re'uel og Je'us og Jaelam og Korah.
36 Elifas' sønner var Teman og Omar, Sefi og Gatam, Kenas og Timna og Amalek.
37 Re'uels sønner var Nahat, Serah, Samma og Missa.
38 Og Se'irs sønner var Lotan og Sobal og Sibeon og Ana og Dison og Eser og Disan.
39 Og Lotans sønner var Hori og Homam; og Lotans søster var Timna.
40 Sobals sønner var Aljan og Manahat og Ebal, Sefi og Onam; og Sibeons sønner var Aja og Ana.
41 Anas sønn var Dison; og Disons sønner var Hamran og Esban og Jitran og Keran.
42 Esers sønner var Bilhan og Sa'avan og Ja'akan; Disans sønner var Us og Aran.
43 Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte nogen konge over Israels barn: Bela, Beors sønn; hans by hette Dinhaba.
44 Da Bela døde, blev Jobab, Serahs sønn, fra Bosra, konge i hans sted.
45 Da Jobab døde, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted.
46 Da Husam døde, blev Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene på Moabs mark; hans by hette Ajut.
47 Da Hadad døde, blev Samla fra Masreka konge i hans sted.
48 Da Samla døde, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted.
49 Da Saul døde, blev Ba'al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted.
50 Da Ba'al-Hanan døde, blev Hadad konge i hans sted; hans by hette Pa'i, og hans hustru hette Mehetabel, datter av Matred, Mesahabs datter.
51 Og Hadad døde. Og Edoms stammefyrster var: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alja, stammefyrsten Jetet,
52 stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon,
53 stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar,
54 stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster.
2 Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon,
2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser.
3 Judas sønner var Er og Onan og Sela; disse tre fikk han med Suas datter, kana'anittinnen; men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og han lot ham dø.
4 Og hans sønnekone Tamar fødte ham Peres og Serah, så at Judas sønner i alt var fem.
5 Peres' sønner var Hesron og Hamul.
6 Og Serahs sønner var Simri[a] og Etan og Heman og Kalkol og Dara, tilsammen fem.
7 Og Karmis[b] sønn var Akar[c], som førte Israel i ulykke, fordi han bar sig troløst at med det bannlyste gods.
8 Og Etans sønn var Asarja.
9 Og de sønner som Hesron fikk, var Jerahme'el og Ram og Kelubai[d].
10 Og Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Nahson, høvding for Judas barn,
11 og Nahson fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas,
12 og Boas fikk sønnen Obed, og Obed fikk sønnen Isai.
13 Og Isai fikk Eliab, som var hans førstefødte sønn, og Abinadab, hans annen sønn, og Simea, den tredje,
14 Netanel, den fjerde, Raddai, den femte,
15 Osem, den sjette, David, den syvende.
16 Og deres søstre var Seruja og Abiga'il. Og Serujas sønner var Absai og Joab og Asael, tre i tallet.
17 Og Abiga'il fødte Amasa, og Amasas far var ismaelitten Jeter.
18 Og Kaleb, Hesrons sønn, fikk barn med sin hustru Asuba og med Jeriot; og dette var hennes[e] sønner: Jeser og Sobab og Ardon.
19 Da Asuba døde, tok Kaleb Efrat til hustru, og med henne fikk han sønnen Hur,
20 og Hur fikk sønnen Uri, og Uri fikk sønnen Besalel.
21 Siden giftet Hesron sig med en datter av Gileads far Makir; han tok henne til hustru da han var seksti år gammel, og fikk med henne sønnen Segub.
22 Og Segub fikk sønnen Ja'ir; han hadde tre og tyve byer i Gileads land.
23 Men gesurittene og arameerne tok Ja'irs byer fra dem og likeså Kenat med tilhørende landsbyer - i alt seksti byer. Alle disse[f] var sønner av[g] Gileads far Makir.
24 Og efterat Hesron var død i Kaleb-Efrata, fødte hans hustru Abia ham Ashur, Tekoas[h] far.
25 Og sønnene til Jerahme'el, Hesrons førstefødte, var Ram, hans førstefødte, og Buna og Oren og Osem; dem hadde han med Akia.
26 Jerahme'el hadde også en annen hustru, som hette Atara; hun var mor til Onam.
27 Og sønnene til Ram, Jerahme'els førstefødte, var Ma'as og Jamin og Eker.
28 Og Onams sønner var Sammai og Jada. Og Sammais sønner var Nadab og Abisur.
29 Abisurs hustru hette Abiha'il, og med henne fikk han Akban og Molid.
30 Og Nadabs sønner var Seled og Appa'im; Seled døde uten sønner.
31 Og Appa'ims sønn var Jisi; og Jisis sønn var Sesan; og Sesans barn[i] var Aklai.
32 Og sønnene til Sammais bror Jada var Jeter og Jonatan. Jeter døde uten sønner.
33 Og Jonatans sønner var Pelet og Sasa. Dette var Jerahme'els sønner.
34 Sesan hadde ingen sønner, bare døtre. Men Sesan hadde en egyptisk tjener, som hette Jarha,
35 og han lot sin tjener Jarha få sin datter til hustru, og med henne fikk han sønnen Attai.
36 Og Attai fikk sønnen Natan, og Natan fikk sønnen Sabad,
37 og Sabad fikk sønnen Eflal, og Eflal fikk sønnen Obed,
38 og Obed fikk sønnen Jehu, og Jehu fikk sønnen Asarja,
39 og Asarja fikk sønnen Hales, og Hales fikk sønnen Elasa,
40 og Elasa fikk sønnen Sismai, og Sismai fikk sønnen Sallum,
41 og Sallum fikk sønnen Jekamja, og Jekamja fikk sønnen Elisama.
42 Og sønnene til Jerahme'els bror Kaleb var Mesa hans førstefødte - han var far til Sif - og sønnene til Hebrons far Maresa.
43 Og Hebrons sønner var Korah og Tappuah og Rekem og Sema.
44 Og Sema fikk sønnen Raham, far til Jorkeam, og Rekem fikk sønnen Sammai.
45 Og Sammais sønn var Maon, og Maon var far til Betsur.
46 Og Kalebs medhustru Efa fødte Haran og Mosa og Gases; og Haran fikk sønnen Gases.
47 Og Jehdais sønner var Regem og Jotam og Gesan og Pelet og Efa og Sa'af.
48 Kalebs medhustru Ma'aka fødte Seber og Tirhana;
49 hun fødte også Sa'af, far til Madmanna, og Seva, far til Makbena og Gibea; og Kalebs datter var Aksa.
50 Dette var Kalebs sønner: Sobal, sønn til Efratas førstefødte sønn Hur og far til Kirjat-Jearim,
51 Salma, far til Betlehem, Haref, far til Betgader.
52 Og sønnene til Kirjat-Jearims far Sobal var Haroe[j] og halvdelen av Hammenuhot-ætten.
53 Og Kirjat-Jearims ætter var jitrittene og putittene og sumatittene og misra'ittene; fra dem stammer soratittene og estaolittene.
54 Salmas sønner var Betlehem og netofatittene, Atrot-Bet-Joab og halvdelen av manahtittene, sorittene.
55 Og de skriftlærdes ætter, deres som bodde i Jabes, var tiratittene, simatittene, sukatittene; dette er de kinnitter som nedstammer fra Hammat, far til Rekabs hus.
8 Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte sig ved høire side av Majestetens trone i himlene,
2 med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.
3 For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noget å frembære.
4 Var han nu altså på jorden, da var han ikke engang prest, da der er prester som efter loven bærer frem gavene,
5 de som tjener ved et avbillede og en skygge av det himmelske, efter den forskrift som Moses fikk da han skulde gjøre tabernaklet; for han sier; Se til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet.
6 Men nu har han fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellemmann for, da den er grunnlagt på bedre løfter.
7 For hadde hin første vært ulastelig, da var det ikke søkt rum for en annen;
8 det er jo lastende ord han taler til dem når han sier: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
9 ikke efter den pakt som jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land; for de blev ikke i min pakt, og jeg brydde mig ikke om dem, sier Herren.
10 For dette er den pakt som jeg vil oprette med Israels hus efter hine dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk,
11 og de skal ikke lære hver sin landsmann og hver sin bror og si: Kjenn Herren! for de skal alle kjenne mig, fra den minste til den største iblandt dem;
12 for jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter og ikke mere komme deres synder i hu.
13 Idet han sier: en ny, har han dømt den første å være gammel; men det som blir gammelt og foreldes, er nær ved å bli borte.
2 Så sier Herren: For tre misgjerninger av Moab, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de brente Edom-kongens ben til kalk;
2 men jeg vil sende ild mot Moab, og den skal fortære Kerijots palasser, og Moab skal dø under krigsbulder, under hærskrik, under basunens lyd,
3 og jeg vil utrydde dommeren av deres land, og alle dets fyrster vil jeg drepe sammen med ham, sier Herren.
4 Så sier Herren: For tre misgjerninger av Juda, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud, og deres løgnguder, som deres fedre hadde fulgt, førte dem vill;
5 men jeg vil sende ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems palasser.
6 Så sier Herren: For tre misgjerninger av Israel, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de selger den uskyldige for penger og den fattige for et par sko,
7 de som higer efter å se støv på de ringes hode og bøier retten for de saktmodige. En mann og hans far går til samme pike, så de vanhelliger mitt hellige navn.
8 På pantsatte klær strekker de sig ved hvert alter, og vin som de har tatt som bøter, drikker de i sin Guds hus.
9 Og jeg utryddet da amorittene foran dem, de som var høie som sedertrær og sterke som eketrær, og jeg ødela deres frukt oventil og deres røtter nedentil,
10 og jeg førte eder op fra Egyptens land, og jeg ledet eder i ørkenen i firti år, forat I skulde få amorittens land til eiendom,
11 og jeg opvakte nogen av eders sønner til profeter, og nogen av eders unge menn til nasireere. Er det ikke så, I Israels barn? sier Herren.
12 Men I fikk nasireerne til å drikke vin, og I forbød profetene å profetere.
13 Se, jeg vil knuge eder ned, likesom en vogn full av kornbånd knuger allting ned;
14 den raske skal intet tilfluktssted finne, og den sterke ikke kunne gjøre bruk av sin kraft, og helten ikke berge sitt liv;
15 bueskytteren skal ikke holde stand, den som er lett på foten, skal ikke berge sitt liv, og heller ikke rytteren på sin hest,
16 den modigste iblandt heltene skal flykte naken på den dag, sier Herren.
145 En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid.
2 Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.
3 Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig.
4 En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne.
5 På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde.
6 Og om dine sterke og forferdelige gjerninger skal de tale, og dine store gjerninger vil jeg fortelle.
7 Minneord om din store godhet skal de la strømme ut og synge med fryd om din rettferdighet.
8 Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet.
9 Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger.
10 Alle dine gjerninger skal prise dig, Herre, og dine fromme skal love dig.
11 Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde,
12 for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære.
13 Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennem alle slekter.
14 Herren støtter alle dem som faller, og opreiser alle nedbøiede.
15 Alles øine vokter på dig, og du gir dem deres føde i sin tid.
16 Du oplater din hånd og metter alt levende med velbehag[a].
17 Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.
18 Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.
19 Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem.
20 Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.
21 Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn evindelig og alltid.