M’Cheyne Bible Reading Plan

11 Da Akasjas mor Atalja fikk vite at hennes sønn var død, tok hun sig for å utrydde hele den kongelige ætt.

² Men Akasjas søster Joseba, kong Jorams datter, tok Joas, Akasjas sønn, og førte ham hemmelig bort fra kongesønnene som skulde drepes, og førte ham og hans amme inn i sengekammeret^[a]. Således skjulte de ham for Atalja, så han ikke blev drept.

³ Siden var han hos henne i Herrens hus og blev holdt skjult i seks år, mens Atalja regjerte i landet.

⁴ Men i det syvende år sendte Jojada bud efter livvaktens høvedsmenn og lot dem komme inn til sig i Herrens hus og gjorde en pakt med dem og tok dem i ed der i Herrens hus og viste dem kongens sønn.

⁵ Og han bød dem og sa: Hør nu hvad I skal gjøre: Den ene tredjedel av eder skal tiltrede vakten på sabbaten og holde vakt ved kongens hus,

⁶ og den annen tredjedel i Surporten og den tredje tredjedel i porten bak drabantene; således skal I holde vakt ved huset og avstenge det;

⁷ men de to deler av eder, de som treder av på sabbaten, de skal holde vakt i Herrens hus hos kongen.

⁸ I skal stille eder rundt omkring kongen, hver mann med våben i hånd, og den som vil trenge inn i rekkene, skal drepes; I skal være om kongen, bade når han går ut, og når han går inn.

⁹ Høvedsmennene gjorde aldeles som presten Jojada bød dem; de tok hver sine menn, både dem som tiltrådte på sabbaten, og dem som trådte av på sabbaten, og kom til presten Jojada.

¹⁰ Og presten gav høvedsmennene de spyd og skjold som hadde tilhørt kong David, og som var i Herrens hus.

¹¹ Og drabantene stod opstilt, hver mann med våben i hånd, fra husets høire side til husets venstre side bortimot alteret og bortimot huset rundt omkring kongen.

¹² Så førte han kongesønnen ut og satte kronen på ham og overgav ham vidnesbyrdet^[b], og de gjorde ham til konge og salvet ham; og de klappet i hendene og ropte: Kongen leve!

¹³ Da Atalja hørte drabantenes og folkets rop, gikk hun inn i Herrens hus til folket.

¹⁴ Der fikk hun se at kongen stod på forhøiningen, som skikk var, og høvedsmennene og trompetblåserne stod hos ham, og hele folkemengden gledet sig og støtte i trompetene; da sønderrev Atalja sine klær og ropte: Oprør, oprør!

¹⁵ Men presten Jojada bød høvedsmennene, dem som var satt over hæren, og sa til dem: Før henne ut mellem rekkene, og om nogen følger henne, så drep ham med sverd! For presten hadde sagt: Hun må ikke drepes i Herrens hus!

¹⁶ Så gjorde de plass for henne til begge sider, og hun gikk den vei som hestene pleier å kjøre inn til kongens hus; og der blev hun drept.

¹⁷ Og Jojada gjorde en pakt mellem Herren og kongen og folket at de skulde være Herrens folk, og en pakt mellem kongen og folket.

¹⁸ Og hele folkemengden gikk inn i Ba'als hus og rev det ned; hans altere og hans billeder knuste de aldeles, og Ba'als prest Mattan drepte de foran alterne. Og presten satte folk til å ha tilsyn med Herrens hus.

¹⁹ Så tok han med sig høvedsmennene og livvakten og drabantene og hele folkemengden, og de førte kongen ned fra Herrens hus og gikk inn i kongens hus gjennem drabantenes port; og han satte sig på kongetronen.

²⁰ Og hele folkemengden gledet sig, og byen var rolig; men Atalja hadde de drept med sverd i kongens hus.

²¹ Joas var syv år gammel da han blev konge.

12 I Jehus syvende år blev Joas konge, og han regjerte i Jerusalem i firti år; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba.

² Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, hele tiden, så lenge presten Jojada veiledet ham.

³ Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene.

⁴ Joas sa til prestene: Alle penger som kommer inn til Herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet^[c], og utløsnings-pengene for folk efter det verd som fastsettes for hver enkelt^[d], og alle de penger som nogen av fri vilje kommer med til Herrens hus,

⁵ dem skal prestene ta imot, hver av sine kjenninger, og de skal bøte husets brøst overalt hvor det finnes nogen brøst.

⁶ Men i kong Joas' tre og tyvende år hadde prestene ennu ikke bøtt husets brøst.

⁷ Da kalte kong Joas presten Jojada og prestene til sig og sa til dem: Hvorfor bøter I ikke husets brøst? Nu skal I ikke lenger ta imot penger av eders kjenninger, men gi dem fra eder til å bøte husets brøst med.

⁸ Og prestene samtykte i at de ikke skulde ta imot penger av folket og heller ikke gi sig av med å bøte husets brøst.

⁹ Så tok presten Jojada en kiste og boret et hull i dens lokk og satte den ved alteret på høire side, der hvor folk går inn i Herrens hus, og i den la prestene som hadde vakt ved dørtreskelen, alle de penger som kom inn til Herrens hus.

¹⁰ Og når de så at det var mange penger i kisten, gikk kongens skriver og ypperstepresten dit op og knyttet dem inn og tellet de penger som fantes i Herrens hus.

¹¹ Så overgav de pengene som de hadde veid, til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem igjen ut til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus,

¹² og til murerne og stenhuggerne og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å bøte Herrens huses brøst og i det hele til alt som blev gitt ut for å sette huset i stand.

¹³ Men det blev ikke gjort sølvfat eller kniver eller skåler til å sprenge blod med eller trompeter eller noget slags kar av gull eller sølv til Herrens hus for de penger som kom inn til Herrens hus,

¹⁴ men de overgav dem til dem som forestod arbeidet, og de brukte dem til å sette Herrens hus i stand.

¹⁵ Og det blev ikke holdt regnskap med de menn til hvem pengene blev overgitt forat de skulde gi dem til dem som utførte arbeidet; for de fór redelig frem.

¹⁶ Men skyldoffer- og syndofferpengene kom ikke inn til Herrens hus; de tilfalt prestene.

¹⁷ På den tid drog Syrias konge Hasael op og stred mot Gat og inntok det; derefter satte han sig fore å dra op mot Jerusalem.

¹⁸ Da tok Judas konge Joas alle de hellige ting som hans fedre Josafat og Joram og Akasja, Judas konger, hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, og alt det gull som fantes i skattkammerne i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Syrias konge Hasael. Da drog han bort og gikk ikke mot Jerusalem.

¹⁹ Hvad som ellers er å fortelle om Joas og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.

²⁰ Hans tjenere reiste sig og fikk i stand en sammensvergelse og drepte Joas i Millo-huset, som går ned til Silla;

²¹ det var Josakar, Sim'ats sønn, og Josabad, Somers sønn, hans tjenere, som drepte ham. Da han var død, begravde de ham hos hans fedre i Davids stad; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted.

2 Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus,

² og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!

³ Lid ondt med mig som en god Kristi Jesu stridsmann!

⁴ Ingen som gjør krigstjeneste, blander sig inn i livets sysler, forat han kan tekkes sin hærfører.

⁵ Men om nogen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte.

⁶ Den bonde som arbeider, bør først nyte fruktene.

⁷ Forstå det jeg sier! for Herren skal gi dig forstand på alt.

⁸ Kom Jesus Kristus i hu, som er opstanden fra de døde, av Davids ætt, efter mitt evangelium,

⁹ for hvis skyld jeg lider ondt like til dette å være bundet som en ugjerningsmann; men Guds ord er ikke bundet.

¹⁰ Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, forat også de skal vinne frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet.

¹¹ Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham;

¹² holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss;

¹³ er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv.

¹⁴ Minn om dette, idet du vidner for Herrens åsyn at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på.

¹⁵ Legg vinn på å fremstille dig for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noget å skamme sig over, idet du rettelig lærer sannhetens ord.

¹⁶ Men hold dig fra det vanhellige tomme snakk! for de går alltid videre i ugudelighet,

¹⁷ og deres ord vil ete om sig som dødt kjøtt. Blandt disse er Hymeneus og Filetus,

¹⁸ som har faret vill fra sannheten, idet de sier at opstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos somme.

¹⁹ Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!

²⁰ Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære.

²¹ Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.

²² Men fly ungdommens lyster, og jag efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!

²³ Og vis fra dig de dårlige og uforstandige stridsspørsmål, for du vet at de føder strid!

²⁴ Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt,

²⁵ så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang vilde gi dem omvendelse, så de kunde kjenne sannheten

²⁶ og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.

3 Og Herren sa til mig: Gå atter bort og elsk en kvinne som er elsket av sin venn og allikevel driver hor, likesom Herren elsker Israels barn, men de vender sig til andre guder og elsker rosinkaker^[a]!

² Da kjøpte jeg mig en slik kvinne for femten sekel sølv og en homer bygg og en letek^[b] bygg.

³ Og jeg sa til henne: I mange dager skal du få sitte alene, uten å drive hor og uten å ha med nogen mann å gjøre; og jeg skal bære mig likedan at mot dig.

⁴ For i mange dager skal Israels barn sitte uten konge og fyrste, uten offer og billedstøtte, uten livkjortel og husguder.

⁵ Derefter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David sin konge, og bevende skal de søke Herren og hans gaver i de siste dager^[c].

4 Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.

² De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord.

³ Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes.

⁴ Allikevel må ingen gå i rette med nogen annen eller refse ham; for ditt folk er lik dem som tretter med en prest.

⁵ Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med dig om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor.

⁶ Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.

⁷ Jo flere de blev, dess mere syndet de mot mig; deres ære vil jeg skifte om til skam.

⁸ Av mitt folks synd lever de, og efter deres misgjerning higer de^[d].

⁹ Derfor skal det gå med presten som med folket, og jeg vil hjemsøke ham for hans ferd og gi ham like for hans gjerninger.

¹⁰ De skal ete og ikke bli mette, de skal drive utukt og ikke utbrede sig; for de har holdt op å akte på Herren.

¹¹ Hor og vin og most tar forstanden bort.

¹² Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar; for utuktens ånd har forvillet dem, så de driver hor og ikke vil stå under sin Gud.

¹³ På fjelltoppene ofrer de, og på haugene brenner de røkelse under eker og popler og terebinter, fordi skyggen der er god; derfor driver eders døtre hor, og eders sønnekoner gjør sig skyldige i ekteskapsbrudd.

¹⁴ Jeg vil ikke hjemsøke eders døtre for deres hor, eller eders sønnekoner for deres ekteskapsbrudd; for mennene går selv avsides med horkvinnene og ofrer med skjøgene. Således går det uforstandige folk til grunne.

¹⁵ Om enn du, Israel, driver hor, så må ikke Juda gjøre sig skyldig i sådant! Gå ikke til Gilgal og dra ikke op til Bet-Aven^[e] og sverg ikke^[f]: Så sant Herren lever!

¹⁶ For Israel er som en ustyrlig ku; men nu skal Herren la dem beite som lam på den vide mark.

¹⁷ Efra'im er bundet til avgudsbilleder; la ham fare!

¹⁸ Deres rus er forbi; utukt har deres skjold^[g] drevet, høit har de elsket det som skammelig er.

¹⁹ Et stormvær griper dem med sine vinger^[h], og de skal bli til skamme med sine offer.

¹²¹ Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

¹²² Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

¹²³ Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

¹²⁴ Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

¹²⁵ Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

¹²⁶ Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

¹²⁷ Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

¹²⁸ Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

¹²⁹ Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

¹³⁰ Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

¹³¹ Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

¹³² Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

¹³³ Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

¹³⁴ Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

¹³⁵ La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

¹³⁶ Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

¹³⁷ Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

¹³⁸ Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

¹³⁹ Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

¹⁴⁰ Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

¹⁴¹ Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

¹⁴² Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

¹⁴³ Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

¹⁴⁴ Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!