Chronological
Jesus står opp fra de døde
24 Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand. 2 Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden. 3 Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
4 Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær. 5 Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte: ”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende? 6 Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea? 7 At han, Menneskesønnen[a], vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje[b] dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
8 Da husket de på at Jesus hadde sagt dette. 9 De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd. 10 Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler[c]. 11 Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
12 Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
To disipler på veien til Emmaus
13 Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem. 14 De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene. 15 Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16 Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
17 ”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han.
Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket. 18 En av mennene, han som het Kleopas, svarte: ”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
19 ”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.
”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de. ”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker. 20 Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet[d] arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors. 21 Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel!
I dag er det tredje dagen[e] siden alt dette skjedde. 22 Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag. 23 Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende! 24 Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
25 Da sa Jesus: ”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene[f] sine. 26 Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?” 27 Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet.[g] Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften[h].
28 På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre. 29 De stoppet ham og ba innstendig: ”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem. 30 Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre. 31 Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
32 De sa til hverandre: ”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?” 33 Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet. 34 Disse tok imot mennene med ordene: ”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
35 Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Jesus viser seg for disiplene
36 Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle.” 37 Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
38 ”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus. ”Hvorfor tviler dere på at det er jeg? 39 Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.” 40 Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine. 41 Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han: ”Har dere noe å spise?” 42 De ga ham en bit stekt fisk. 43 Den spiste han mens de så på.
44 Han sa til disiplene: ”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene,[i] måtte bli til virkelighet?” 45-46 Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa: ”Dette er det Gud som har forutsagt: ’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje[j] dagen skal han igjen bli levende. 47 Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
48 Alt dette skal dere fortelle videre til andre. 49 Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
Jesus farer opp til himmelen
50 Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt. 51 Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen. 52 Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede. 53 De var stadig i templet og hyllet Gud.
Jesus står opp fra de døde
20 Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.
2 Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket[a] og sa: ”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”
3-4 Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram. 5 Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn. 6 Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der. 7 I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv. 8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften[b] om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
10 Etterpå gikk de to disiplene hjem. 11 Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
13 Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?”
Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
14 Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
15 Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
16 Jesus sa til henne: ”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: ”Rabbuni!” Det er arameisk[c] og betyr mester.
17 Jesus sa: ”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”
18 Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
Jesus viser seg for disiplene
19 Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle!” 20 Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.
21 Jesus sa igjen: ”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.” 22 Så pustet han på dem og sa: ”Ta imot Guds Hellige Ånd.[d] 23 Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.[e]”
Jesus viser seg for Tomas
24 En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom. 25 Disiplene sa til ham: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: ”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”
26 Neste søndag[f] var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!” 27 Han sa til Tomas: ”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”
28 Da utbrøt Tomas: ”Min Herre og min Gud.”
29 Jesus sa til ham: ”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
Hensikten med denne boken
30 Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken. 31 De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
Jesus viser seg for disiplene mens de fisker
21 Senere viste Jesus seg igjen for disiplene ved Genesaretsjøen[g]. Det skjedde på denne måten:
2 En gruppe som besto av Simon Peter, Tomas, han som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Jakob og Johannes, som var sønnene til Sebedeus, og to andre disipler var sammen ved sjøen. 3 Da sa Simon Peter til de andre: ”Jeg tar meg en tur ut og fisker”. De andre svarte: ”Vi blir også med.” De steg ombord i båten og dro ut på sjøen, men de fikk ikke en eneste fisk hele natten.
4 Da det ble morgen, sto Jesus på stranden, men de forsto ikke at det var ham.
5 Jesus ropte ut over sjøen: ”Går det bra, mine venner? Har dere fått noe fisk?”
”Nei”, svarte de.
6 Da sa han: ”Kast noten ut på høyre side av båten, da vil dere få fisk.” De fulgte rådet hans, og nå fikk de så mye fisk at de ikke maktet å dra inn noten!
7 Den disippelen som Jesus elsket[h], sa til Peter: ”Det er Herren Jesus.” Da Simon Peter hørte at det var Herren, knyttet han ytterklærne om seg, for han hadde nesten ikke noe på seg. Han hoppet i vannet og svømte i land. 8 De andre disiplene kom etter med båten som slepte noten med fiskene i. De var omkring 100 meter fra stranden. 9 Da de kom i land, så de at Jesus hadde gjort opp et bål og holdt på å grille fisk og steke brød over glørne.
10 Jesus sa: ”Hent noen av fiskene som dere nettopp har fått.” 11 Da hoppet Simon Peter ombord i båten og hjalp de andre med å dra noten i land. Det var 153 store fisker i noten. Til tross for at den var så full, hadde den ikke revnet.
12 Jesus sa til disiplene: ”Kom hit og spis.” Ingen av dem våget å spørre hvem han var, men alle skjønte at det måtte være Herren. 13 Jesus gikk fram og serverte dem av brødet og fisken.
14 Dette var tredje gangen som Jesus viste seg for disiplene etter at han hadde stått opp fra de døde.
Jesus og Peter
15 Da de hadde spist, sa Jesus til Simon Peter: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre gjør?”
”Ja, Herre”, svarte Peter, ”du vet at jeg elsker deg.”
”Gi da mat til mine lam”, sa Jesus.
16 Jesus spurte for andre gangen: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?”
”Ja, Herre”, sa Peter, ”du vet at jeg elsker deg.”
”Vær da gjeter for mine sauer”, sa Jesus.
17 For tredje gangen spurte Jesus ham: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?”
Peter ble lei seg over at Jesus på nytt måtte spørre om han elsket ham, men han svarte: ”Herre, du vet alt. Du vet at jeg elsker deg.”
Da sa Jesus: ”Gi da mat til sauene mine. 18 Jeg skal si deg som sant er: Da du var ung, kunne du gjøre deg i stand og dra dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og andre vil gjøre deg i stand og føre deg dit du ikke vil.[i]” 19 Dette sa Jesus for å vise hva slags død Peter skulle opphøye og ære Gud med. Jesus sa til han: ”Følg meg.”
20 Peter vendte seg nå rundt og fikk se at den disippelen som Jesus elsket[j], fulgte etter ham. Det var han som under det siste måltidet med Jesus hadde lent seg inn mot Jesus og spurt hvem som skulle forråde ham. 21 Da Peter fikk se disippelen, spurte han Jesus: ”Hva kommer til å skje med ham?”
22 Men Jesus svarte: ”Dersom jeg vil at han skal leve til jeg kommer igjen, så påvirker ikke det din situasjon. Se bare til at du følger meg.”
23 På grunn av dette utsagnet spredde det seg et rykte blant de troende om at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa aldri til Peter at disippelen ikke skulle dø. Han sa bare: ”Dersom jeg vil at han skal leve til jeg kommer igjen, så påvirker ikke det din situasjon.”
Sluttord
24 Det er denne disippelen som har sett alle tingene som skjedde, og som har skrevet det ned i denne boken. Vi vet at det han forteller, er sant.
25 Jesus gjorde også mye annet. Om alle de tingene som skjedde skulle bli skrevet ned, ja, da tror jeg ikke at hele verden ville romme det antall bøker som da måtte bli skrevet!
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.