Chronological
Jesus blir forhørt av Pilatus
23 Hele Det jødiske rådet[a] brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.[b] 2 Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
3 Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
4 Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
5 Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
6 Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?” 7 Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
8 Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel. 9 Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke. 10 I mens sto øversteprestene og de skriftlærde[c] der og fortsatte med sine grove anklager. 11 Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
Pilatus dømmer Jesus til døden
13 Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet[d] og folket. 14 Han sa:
”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham. 15 Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden. 16 Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”[e]
18 Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!” 19 Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem. 20 Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri. 21 Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
22 For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
23-24 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte. 25 Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
Jesus blir spikret fast på et kors
26 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne[f] som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
27 En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner. 28 Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. 29 Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’ 30 Da skal menneskene si til fjellene og høydene:
’Fall over oss og skjul oss.’[g]
31 For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
32-33 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side. 34 Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.[h]
35 Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet[i] flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
36 Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke 37 og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!” 38 Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.
39 En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
40-41 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.” 42 Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.[j]”
43 Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
Jesus dør på korset
44 Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre. 45 Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste[k] rommet i templet, revnet i to deler. 46 Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”[l]. Med disse ordene sluttet han å puste.
47 Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa: ”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.” 48 Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem. 49 Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
Jesus blir begravd
50 Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet[m]. Han var en god mann som levde etter Guds vilje, 51 og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[n] 52 Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. 53 Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet. 54 Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.[o]
55 Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven. 56 Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven[p].
Jesus blir forrådt og arrestert
18 Da Jesus hadde avsluttet sin bønn, gikk han ut sammen med disiplene til den andre siden av Kedrondalen. Der lå det en hage som de gikk inn i. 2 Judas, han som forrådt Jesus, kjente også til dette stedet, etter som Jesus ofte hadde vært der med disiplene.
3 Judas tok nå med seg en gruppe romerske soldater og en del av tempelvakten. De var sendt ut av øversteprestene og fariseerne[a] og kom med brennende fakler, lykter og våpen til hagen.
4-5 Jesus visste nøyaktig hva som skulle skje med ham. Derfor gikk han fram til dem og spurte: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” Da varte Jesus: ”Det er jeg.”[b]
Judas, han som forrådt ham, sto der sammen med de andre. 6 Da Jesus sa: ”Det er jeg”, rygget alle tilbake og falt til jorden.
7 Han spurte på nytt: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” 8 Da sa Jesus: ”Jeg har jo allerede sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la de andre gå.” 9 Med disse ordene gikk det i oppfyllelse det som Jesus hadde sagt: ”Jeg har ikke mistet en eneste av dem som du har gitt meg.”[c]
10 Simon Peter trakk det sverdet han hadde tatt med seg, og hogg høyre øre av tjeneren til øverstepresten. Navnet på tjeneren var Malkos. 11 Da sa Jesus til Peter: ”Sett sverdet tilbake i sliren. Skulle jeg snike meg unna de lidelsene som min Far i himmelen har bestemt at jeg må gå i gjennom?”
Peter fornekter at han kjenner Jesus
12 Den romerske offiseren, soldatene og de jødiske tempelvaktene fanget nå Jesus og bandt ham. 13 Først tok de ham med til Annas[d], han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest dette året. 14 Det var Kaifas som hadde sagt til de religiøse lederne at det var best om det ene menneske døde for at folket ellers kunne bli reddet.
15 Simon Peter fulgte etter sammen med en av de andre disiplene. Denne disippelen kjente øverstepresten og fikk på grunn av det tillatelse til å komme inn på gårdsplassen utenfor huset til øverstepresten. Samtidig førte de Jesus dit. 16 Peter sto igjen utenfor porten. Den disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med en tjenestejente som sto vakt ved porten, slik at Peter også fikk følge med inn. 17 Jenta i porten spurte da Peter: ”Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?” Peter svarte: ”Nei, det er jeg ikke.”
18 Tjenstefolket og tempelvaktene sto rundt et bål som de hadde tent opp siden det var kjølig. Peter stilte seg der sammen med de andre og varmet seg.
19 Øverstepresten stilte nå spørsmål til Jesus om disiplene hans og om hva han lærte. 20 Jesus svarte: ”Alle kjenner til undervisningen min, for jeg har hele tiden snakket åpent i synagogene og i templet. Der samlet alle jødene seg. Jeg har ikke sagt noe i hemmelighet, alt har skjedd offentlig. 21 Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller dem som har hørt meg undervise. De vet hva jeg har sagt!”
22 En blant tempelvaktene som sto der, ga Jesus en ørefik og sa: ”Svarer du øverstepresten på denne måten?” 23 Men Jesus sa: ”Har jeg sagt noe som ikke var riktig, så si meg hva det var. Eller slår du for at noen sier sannheten?”
24 Hannas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Peter sto fortsatt ved bålet og varmet seg. Noen spurte ham: ”Er ikke du også en av disiplene?” Peter protesterte og sa: ”Nei, det er jeg ikke.”
26 Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning til den mannen som Peter hadde hugget øret av: ”Jo visst, jeg så deg der ute i hagen sammen med Jesus?”
27 Peter nektet enda en gang. I samme øyeblikket gol hanen.
Jesus blir forhørt av Pilatus
28 Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige[e] i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet[f]. 29 Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte: ”Hva er det dere anklager denne mannen for?”
30 De svarte: ”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”
31 Da sa Pilatus: ”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov[g].”
Men de religiøse lederne sa: ”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.” 32 Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.[h]
33 Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte: ”Er du jødenes konge?”
34 Jesus svarte: ”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”
35 Pilatus sa: ”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”
36 Da svarte Jesus: ”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”
37 Pilatus spurte igjen: ”Så du er altså en konge?”
Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”
38 Da sa Pilatus: ”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa: ”Jeg finner ham ikke skyldig i noe. 39 Men det er tradisjon for at jeg hver påske setter fri en fange til dere. Om dere vil, kan jeg derfor slippe jødenes konge fri.”
40 Men de ropte tilbake: ”Nei! Ikke ham, men Barabbas!” Barabbas var en forbryter.
Pilatus dømmer Jesus til døden
19 Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket. 2 Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød[i] kappe. 3 De gikk fram til ham og sa: ”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.
4 Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket: ”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.” 5 Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus: ”Her er mannen!”
6 Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope: ”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
Pilatus sa: ”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.” 7 Men de religiøse lederne svarte: ”I følge vår lov[j] skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”
8 Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd. 9 Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham: ”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.
10 ”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus. ”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”
11 Jesus svarte: ”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”
12 Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte: ”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.” 13 Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk[k] heter ”Gabbata”. 14 Klokken var nå rundt tolv[l] på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden[m]. Pilatus sa til jødene: ”Her har dere kongen deres.”
15 Folket skrek: ”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!”
Da spurte Pilatus: ”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?”
Men øversteprestene svarte: ”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”
16 Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors.
Jesus blir spikret fast på et kors
Soldatene tok ham med seg. 17 Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter ”Golgata”.
18 Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham. 19 Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det: ”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. 20 Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.
21 Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte: ”Få endret teksten fra dette med ’Jødenes konge’ til ’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’ ”
22 Men Pilatus svarte: ”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”
23 Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer. 24 Derfor sa de: ”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften[n], til virkelighet: ”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.”[o] Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.
25 Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena. 26 Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket,[p] sa han til henne: ”Mor, la ham være som sønnen din.” 27 Så sa han til disippelen: ”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.
Jesus dør på korset
28 Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften[q] skulle bli virkelighet, sa han: ”Jeg er tørst.”[r] 29 Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten[s] og rakte den opp til munnen[t] hans. 30 Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han: ”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.
31 Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen[u]. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske[v]. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.[w] 32 Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre. 33 Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans. 34 En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut. 35 Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette,[x] etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.
36 Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet: ”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”[y] 37 På et annet stedet har Gud sagt: ”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”[z].
Jesus blir begravd
38 Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned. 39 Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo. 40 De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser. 41 Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt. 42 Etter som hviledagen[aa] snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.