Chronological

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

11 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og ² sa: ”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det. ³ Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si: ’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’ ”

⁴ De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det, ⁵ sa noen som sto der: ”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?” ⁶ Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.

⁷ De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen. ⁸ Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.^{[a] 9} Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:

¹¹ Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.

Jesus renser templet

¹² Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten. ¹³ Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.^{[d] 14} Da sa Jesus til treet: ”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa.

¹⁵ Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer. ¹⁶ Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.^[e]

¹⁷ Jesus underviste og sa: ”Har ikke Gud sagt i Skriften^[f]: ’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”^[g]

¹⁸ Da øversteprestene og de skriftlærde^[h] fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.

¹⁹ På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.

Disiplene kan be om hva som helst

²⁰ Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av. ²¹ Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt: ”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”

²² Da sa Jesus til disiplene: ”Dere må stole fullt og helt på Gud. ²³ Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet: ’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik. ²⁴ Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det! ²⁵ Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.^[i]”

De religiøse lederne stiller spørsmål til Jesus

²⁷ De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde^[j] og folkets ledere bort til ham. ²⁸ De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.

²⁹ ”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål: ³⁰ Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”

³¹ De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han. ³² Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap. ³³ Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”

Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”

Maria salver Jesus med olje

12 Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde. ² Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.

³ Da tok Maria en flaske^[a] aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.

⁴ Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da: ⁵ ”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?” ⁶ Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.

⁷ Jesus svarte: ”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min. ⁸ De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”

⁹ Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde. ¹⁰ Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også, ¹¹ etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

¹² Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske, ¹³ tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,

¹⁴ Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften^[d]:

¹⁶ Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.

¹⁷ Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort. ¹⁸ Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.

¹⁹ Fariseerne^[g] sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”

Jesus forklarer hvorfor han må dø

²⁰ Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere. ²¹ De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa: ”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.” ²² Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.

²³ Jesus svarte: ”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen^[h], skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen. ²⁴ Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange. ²⁵ Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv.

²⁶ Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen. ²⁷ I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be: ’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet. ²⁸ Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!”

Da hørte de en stemme fra himmelen som sa: ”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.” ²⁹ Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.

³⁰ Jesus sa: ”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min. ³¹ Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet. ³² Når jeg har blitt løftet opp^[i] fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” ³³ Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.

³⁴ ”Skal du dø?” protesterte folket. ”Vi har lært at det står i Skriften^[j] at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?”

³⁵ Jesus svarte: ”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill. ³⁶ Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.

Folket vil ikke tro på Jesus

³⁷ Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud. ³⁸ Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:

³⁹ Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:

⁴¹ Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.

⁴² Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet^[m], som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne^[n] skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten. ⁴³ De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.

⁴⁴ Jesus ropte til folket: ”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg. ⁴⁵ Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg. ⁴⁶ Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. ⁴⁷ Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse. ⁴⁸ Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle. ⁴⁹ Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere. ⁵⁰ Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.”