Book of Common Prayer
83 En sang, en salme av Asaf.
2 Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
3 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
4 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
5 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
6 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
8 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
9 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.
10 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
11 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
12 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
13 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
14 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
15 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
16 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
17 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
18 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
19 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
34 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
2 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
3 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
4 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
14 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
15 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
85 Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.
2 Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre.
3 Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela.
4 Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om.
5 Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet!
6 Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
7 Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig?
8 Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse!
9 Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap.
10 Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land.
11 Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.
12 Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen.
13 Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde.
14 Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor.
86 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.
2 Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!
3 Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.
4 Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
5 For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.
6 Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!
7 På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.
8 Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
9 Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
10 For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.
11 Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!
12 Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.
13 For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.
14 Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.
15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.
16 Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!
17 Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.
12 Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
2 Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
3 Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
4 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
5 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
6 Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
7 Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
8 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
9 Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
10 Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
11 Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
12 La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
13 Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
14 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
15 Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
16 Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
10 Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12 Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?
13 Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.
14 Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.
15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;
16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.
17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
18 Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.
19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.
20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.