Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

63 En salme av David, da han var i Juda ørken.

² Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.

³ Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.

⁴ For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.

⁵ Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.

⁶ Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.

⁷ Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.

⁸ For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.

⁹ Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.

¹⁰ Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.

¹¹ De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.

¹² Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.

2 Siden spurte David Herren: Skal jeg dra op til en av byene i Juda? Herren svarte: Gjør det! Da spurte David: Hvorhen skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.

² Så drog David der op med sine to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, karmelitten Nabals hustru.

³ Og de menn som var hos ham, lot David også dra der op, hver med sitt hus, og de bosatte sig i byene omkring Hebron.

⁴ Da kom Judas menn dit og salvet David til konge over Judas hus. Så kom det nogen og fortalte David at det var mennene i Jabes i Gilead som hadde begravet Saul.

⁵ Da sendte David bud til mennene i Jabes i Gilead og lot si til dem: Velsignet være I av Herren, fordi I har gjort den kjærlighetsgjerning mot eders herre Saul å begrave ham!

⁶ Så vise nu Herren sin miskunnhet og trofasthet mot eder, og jeg vil også gjøre vel mot eder, fordi I har gjort dette.

⁷ Så ta nu mot til eder og vær djerve menn! For vel er eders herre Saul død, men Judas hus har også salvet mig til konge over sig.

²⁵ Dette har jeg talt til eder i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til eder i lignelser, men fritt ut forkynne eder om Faderen.

²⁶ På den dag skal I bede i mitt navn, og jeg sier eder ikke at jeg skal bede Faderen for eder;

²⁷ for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud.

²⁸ Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen.

²⁹ Hans disipler sa: Se, nu taler du fritt ut og sier ingen lignelse;

³⁰ nu vet vi at du vet alt og ikke trenger til at nogen spør dig; derfor tror vi at du er utgått fra Gud.

³¹ Jesus svarte dem: Nu tror I;

³² se, den stund kommer, og er kommet, da I skal spredes hver til sitt og late mig alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med mig.

³³ Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.