Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

132 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

² han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

³ Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

⁴ jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

⁵ før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

⁶ Se, vi hørte om den^[a] i Efrata^[b], vi fant den i skogsbygden^[c].

⁷ Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

⁸ Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

⁹ La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

¹⁰ For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

¹¹ Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

¹² dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

¹³ For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

¹⁴ Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

¹⁵ Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

¹⁶ og dets prester vil jeg klæ med fryd.

¹⁷ Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

¹⁸ Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

23 Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham.

² Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

³ Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.

⁴ Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel^[a].

⁵ Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.

⁶ Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver.

⁷ Han rev ned tempel-bolernes^[b] huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte.

⁸ Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.

⁹ Dog fikk haugenes prester ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem, men de åt usyret brød blandt sine brødre.

¹⁰ Han gjorde også Tofet^[c] i Hinnoms barns dal urent, så ikke nogen skulde la sin sønn eller datter gå gjennem ilden for Molok.

¹¹ Han hadde bort de hester som Judas konger hadde innvidd til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim^[d]; og solens vogner brente han op med ild.

¹² Alterne på taket over Akas' sal, som Judas konger hadde gjort, og de alter som Manasse hadde gjort i begge forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned; og han smuldret dem og hadde dem bort derfra og kastet støvet av dem i Kidrons bekk.

¹³ De offerhauger som lå midt imot Jerusalem på høire side av Ødeleggelsens berg, og som Israels konge Salomo hadde bygget for Astarte, sidoniernes vederstyggelighet, og for Kamos, Moabs vederstyggelighet, og for Milkom, Ammons barns vederstyggelighet, dem gjorde kongen urene.

¹⁴ Han slo billedstøttene i stykker og hugg ned Astarte-billedene og fylte det sted hvor de hadde stått, med menneskeben.

³¹ Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle;

³² det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd;

³³ den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru.

³⁴ For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål.

³⁵ Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd.

³⁶ Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.