Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
Jesus er Guds sønn
1 For lenge siden talte Gud, mange ganger og på ulike måter, til forfedrene våre ved å la profetene holde fram budskap fra ham.[a]
2 Nå ved denne tidenes slutt har han talt til oss gjennom sin sønn. Gud lot Sønnen skape hele universet, og han har bestemt at alt til slutt skal tilhøre ham. 3 Sønnen er en kraftfull utstråling av Guds egen herlighet. Han er det synlige bilde på Gud og bærer oppe hele universet med sitt mektige ord. Han døde for at menneskene skulle få tilgivelse for syndene og sitter på Guds høyre side i himmelen og regjerer.[b]
Guds sønn er større enn englene
4 Guds sønn rangerer langt høyere enn englene. Gud tiltaler ham på en måte som viser at han er mye større enn englene.
Jesus ble menneske
5 Den kommende verden som vi snakker om, vil ikke bli styrt av engler. 6 Dette er klart beskrevet i Skriften[a] der det står et sted:
”Hva er da et menneske, at du tenker på det,
en menneskesønn, at du tar hånd om ham?
7 Du lot mennesket stå lavere i rang enn englene for en kort tid,
men ga det kongelig herlighet og ære.
8 Du satte mennesket til å herske over alt du hadde skapt,
du ga det makt over alle ting.”[b]
Da Gud satte mennesket til å herske over alle ting, mente han virkelig alle ting. Han gjorde ikke noe unntak. Ennå har vi ikke sett alt dette skje. 9 Det vi til nå har sett, er at Menneskesønnen[c], Jesus, som for en kort tid var lavere i rang enn englene, nå har fått kongelig herlighet og ære, fordi han var villig til å lide og dø. Ja, i sin uendelige godhet lot Gud ham dø for alle.
10 Gud har skapt alt, og alt finnes til for å ære ham. Derfor ville han også gjøre mange mennesker til sine barn og gi dem del i herligheten. Gud lot Jesus lide og dø i vårt sted, for at Jesus skulle bli den fullkomne herskeren som kan frelse oss for evig.
11 Jesus døde for at vi skulle bli satt fri fra skyld og bli verdige til å stå innfor Gud. Vi som har blitt satt fri, har nå den samme Far som Jesus. Derfor skammer ikke Jesus seg for å kalle oss søsken[d]. 12 Det står i Skriften at han sier til Gud:
”Jeg skal fortelle om din storhet for mine søsken,
og lovsynge deg midt i menigheten.”[e]
2 Noen fariseere[a] kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne sette ham fast for. De spurte: ”Mener du at en mann[b] har rett til å skille seg fra kona si?”
3 Jesus svarte: ”Hvilke regler ga Moses dere om skilsmisse?”
4 De svarte: ”Han bestemte at det eneste en mann trenger å gjøre, er å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen. Da kan han sende kvinnen fra seg.[c]”
5 ”Hvorfor ga Moses denne regelen?” fortsatte Jesus. ”Jo, fordi han kjente deres harde og onde hjerter. 6 Det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen av. Gud skapte menneskene til mann og kvinne.[d] 7 Derfor skal mannen forlate foreldrene sine og holde seg til kona si. 8 De to skal være ett.[e] De er altså ikke lenger to, livet deres er ett. 9 Det Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
10 Noe seinere da de kom inn i huset der de bodde, ville disiplene vite mer om dette.
11 Han sa: ”Den mannen som skiller seg fra kona si og gifter seg med en annen, han er utro.[f] 12 Og dersom en fraskilt kvinne gifter seg på nytt med en annen, da er hun utro.”
Jesus ber for barna
13 Noen foreldre kom til Jesus med små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene jaget barna bort.
14 Jesus så det som skjedde og ble sint: ”Send dem ikke fra oss”, sa han til disiplene. ”La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som disse barna.[g] 15 Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
16 Så tok han barna i favnen, la hendene på dem og ba sin Far i himmelen om å gi dem alt godt.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.