Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

²⁴ forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁵ De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁶ Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁷ Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁸ Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem^[a], Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.

²⁹ Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

³⁰ For ditt tempel i Jerusalems skyld^[b] skal konger komme til dig med gaver.

³¹ Skjell på dyret i sivet^[c], på stuteflokken med folke-kalvene^[d], som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.

³² Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³³ I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³⁴ ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁵ Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

¹² Og Abner sendte bud i sitt sted til David og lot si: Hvem hører landet til? Og han lot fremdeles si: Gjør en pakt med mig, så skal jeg hjelpe dig og få hele Israel til å gå over til dig.

¹³ Han svarte: Godt, jeg vil gjøre en pakt med dig; bare én ting krever jeg av dig: Du skal ikke komme for mine øine før du har med dig Mikal, Sauls datter, når du kommer for å trede frem for mig.

¹⁴ Og David sendte bud til Isboset, Sauls sønn, og lot si: Gi mig min hustru Mikal, som jeg vant mig til brud med hundre filistrers forhuder!

¹⁵ Da sendte Isboset bud og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av La'is.

¹⁶ Og hennes mann fulgte med og gikk gråtende bakefter henne like til Bahurim; men Abner sa til ham: Gå hjem igjen! Da vendte han om.

¹² Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.

¹³ Det var mere enn firti som således sammensvor sig,

¹⁴ og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;

¹⁵ nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.

¹⁶ Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.

¹⁷ Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.

¹⁸ Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.

¹⁹ Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?

²⁰ Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;

²¹ du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.

²² Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.

²³ Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!

²⁴ Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.

²⁵ Og han skrev et brev med dette innhold:

²⁶ Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.

²⁷ Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;

²⁸ og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.

²⁹ Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.

³⁰ Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.

³¹ Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,

³² og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.

³³ De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.

³⁴ Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:

³⁵ Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.