Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
110 Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
2 Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!
3 Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.
4 Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.
5 Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.
6 Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.
7 Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
4 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!