Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

⁵ Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

⁶ som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

⁷ som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

⁸ Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

⁹ Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

¹⁰ Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

2 Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder sig i Herren, høit er mitt horn i Herren, vidt oplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder mig over din frelse.

² Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud.

³ Tal ikke så mange høie ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.

⁴ Kjempenes bue brytes, og de snublende omgjorder sig med kraft.

⁵ De mette lar sig leie for brød, og de hungrige hører op å hungre; endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort.

⁶ Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører op derfra.

⁷ Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier;

⁸ han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike.

3 I det femtende år av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene,

² mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ørkenen;

³ og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

⁴ således som det er skrevet i profeten Esaias' talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

⁵ Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes,

⁶ og alt kjød skal se Guds frelse.

⁷ Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?

⁸ Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener.

⁹ Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.

¹⁰ Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre?

¹¹ Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså!

¹² Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre?

¹³ Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet!

¹⁴ Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn!

¹⁵ Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias,

¹⁶ da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;

¹⁷ han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

¹⁸ Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet.