Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
145 En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid.
2 Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.
3 Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig.
4 En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne.
5 På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde.
17 Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.
18 Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.
19 Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem.
20 Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.
21 Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn evindelig og alltid.
9 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
10 Ta imot gavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja - gå selv på denne dag inn i Josias', Sefanias' sønns hus - for dit er de kommet fra Babel -
11 og ta imot sølv og gull av dem og gjør kroner og sett dem på Josvas, Jehosadaks sønns, yppersteprestens hode!
12 Og si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, det skal komme en mann som heter Spire[a]; han skal spire frem av sin rot, og han skal bygge Herrens tempel.
13 Ja, han skal bygge Herrens tempel, og han skal vinne herlighet[b] og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellem dem begge.
14 Og kronene skal være til et minne i Herrens tempel om Helem og Tobia og Jedaja og Hen, Sefanias sønn.
15 Og langt borte fra skal de komme og bygge på Herrens tempel, og I skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til eder; og dette skal skje dersom I hører på Herrens, eders Guds røst.
10 Men Paulus svarte, da landshøvdingen gav ham et tegn at han kunde tale: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folk, fører jeg frimodig mitt forsvar,
11 eftersom du kan få visshet for at det ikke er mere enn tolv dager siden jeg drog op til Jerusalem for å tilbede.
12 Og hverken i templet eller i synagogene eller omkring i byen har de funnet at jeg talte til nogen eller opviglet folket;
13 heller ikke kan de godtgjøre for dig disse sine klager imot mig.
14 Men det vedgår jeg for dig at efter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene,
15 og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en opstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.
16 Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.
17 Da nu flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver til mitt folk og for å ofre,
18 og under dette fant de mig i templet, efterat jeg hadde renset mig, uten opløp og uten opstyr; men det var nogen jøder fra Asia,
19 og disse burde trede frem for dig og komme med sin klage om de hadde noget å si på mig.
20 Eller la disse selv si hvad skyld de fant hos mig dengang jeg stod for rådet,
21 uten det skulde være for dette ene ord som jeg ropte da jeg stod iblandt dem: For de dødes opstandelse står jeg idag for retten iblandt eder.
22 Men Feliks utsatte saken, da han hadde nøiere kjennskap til Guds vei, og han sa: Når høvedsmannen Lysias kommer her ned, skal jeg prøve eders sak.
23 Og han bød høvedsmannen at han skulde holdes i varetekt og ha ro, og at ingen av hans egne skulde hindres fra å være ham til tjeneste.