Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

32 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Sedekias' tiende år, det er Nebukadnesars attende år.

² Dengang holdt Babels konges hær Jerusalem kringsatt, og profeten Jeremias var innestengt i vaktgården i Judas konges hus;

³ der hadde Judas konge Sedekias stengt ham inne med de ord: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne by i Babels konges hånd, og han skal innta den,

⁶ Og Jeremias sa: Herrens ord er kommet til mig, og det lød så:

⁷ Se, Hanamel, sønn av din farbror Sallum, kommer til dig og sier: Kjøp min mark i Anatot! For du har innløsningsrett, så du kan kjøpe den.

⁸ Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til mig i vaktgården efter Herrens ord og sa: Kjøp min mark i Anatot, i Benjamins land! For du har odelsretten, og du har plikten til å løse den inn. Kjøp den! Da forstod jeg at det var Herrens ord.

⁹ Og jeg kjøpte marken av Hanamel, min farbrors sønn, i Anatot, og jeg veide ut sølvet til ham, sytten sekel sølv.

¹⁰ Og jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vidner, og jeg veide sølvet i vektskåler.

¹¹ Så tok jeg kjøpebrevet, både det forseglede med avtalen og vilkårene, og det åpne,

¹² og jeg overgav kjøpebrevet til Baruk, sønn av Nerija, sønn av Mahseja, i nærvær av min frende Hanamel og de vidner som hadde skrevet sine navn i kjøpebrevet, og alle de jøder som satt i vaktgården.

¹³ Og i deres nærvær gav jeg Baruk dette pålegg:

¹⁴ Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse brev, dette forseglede kjøpebrev og dette åpne brev, og legg dem i et lerkar, så de kan holde sig lang tid!

¹⁵ For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette land.

91 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,

² han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!

³ For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.

⁴ Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.

⁵ Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,

⁶ for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.

¹⁴ For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.

¹⁵ Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.

¹⁶ Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.

⁶ Ja, gudsfrykt med nøisomhet er en stor vinning;

⁷ for vi har ikke hatt noget med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noget med oss derfra;

⁸ men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøie;

⁹ men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse.

¹⁰ For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennemstunget sig selv med mange piner.

¹¹ Men du, Guds menneske, fly disse ting, jag efter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet!

¹² Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du blev kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vidner!

¹³ Jeg byder dig for Gud, som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse,

¹⁴ at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

¹⁵ som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre,

¹⁶ han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til, han som intet menneske har sett eller kan se; ham tilhører ære og evig makt. Amen.

¹⁷ Byd dem som er rike i den nuværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte,

¹⁸ at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende,

¹⁹ så de legger sig op en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.

¹⁹ Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.

²⁰ Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,

²¹ og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.

²² Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.

²³ Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.

²⁴ Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.

²⁵ Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.

²⁶ Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.

²⁷ Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus

²⁸ - for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.

²⁹ Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!

³⁰ Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.

³¹ Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.