Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

74 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

² Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

³ Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

⁴ Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

⁵ Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

⁶ Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

⁷ De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

⁸ De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

⁹ Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

¹⁰ Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

¹¹ Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

¹² Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

¹³ Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

¹⁴ Du sønderslo Leviatans^[a] hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.

¹⁵ Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

¹⁶ Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

¹⁷ Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

¹⁸ Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

¹⁹ Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

²⁰ Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

²¹ La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

²² Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

²³ Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

⁸ Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet.

⁹ I mine ører lyder det fra Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme;

¹⁰ for en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat^[a], og en homers utsæd skal gi en efa^[b].

¹¹ Ve dem som står tidlig op om morgenen og jager efter sterk drikk, som sitter langt utover aftenen, glødende av vin!

¹² Citar og harpe, pauke og fløite og vin har de i sine drikkelag; men Herrens verk ser de ikke, og hans henders gjerning har de ikke øie for.

¹³ Derfor blir mitt folk bortført uforvarende, dets stormenn lider hunger, og dets larmende hop vansmekter av tørst.

¹⁴ Derfor blir dødsriket ennu grådigere og spiler op sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den.

¹⁵ Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket.

¹⁶ Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet.

¹⁷ Og lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes^[c] jord legges øde og fortæres av fremmede.

¹⁸ Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep,

¹⁹ de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne!

²⁰ Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!

²¹ Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker!

²² Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk,

²³ de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige!

4 I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden.

² På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud;

³ og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden.

⁴ I er av Gud, mine barn, og har seiret over dem; for han som er i eder, er større enn han som er i verden.

⁵ De er av verden; derfor taler de av verden, og verden hører dem;

⁶ vi er av Gud; den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.