Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

48 En sang, en salme; av Korahs barn.

² Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.

³ Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden^[a], den store konges stad.

⁴ Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.

⁵ For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.

⁶ De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.

⁷ Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.

⁸ Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.

⁹ Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.

¹⁰ Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.

¹¹ Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.

¹² Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.

¹³ Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!

¹⁴ Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.

¹⁵ For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.

2 Siden spurte David Herren: Skal jeg dra op til en av byene i Juda? Herren svarte: Gjør det! Da spurte David: Hvorhen skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.

² Så drog David der op med sine to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, karmelitten Nabals hustru.

³ Og de menn som var hos ham, lot David også dra der op, hver med sitt hus, og de bosatte sig i byene omkring Hebron.

⁴ Da kom Judas menn dit og salvet David til konge over Judas hus. Så kom det nogen og fortalte David at det var mennene i Jabes i Gilead som hadde begravet Saul.

⁵ Da sendte David bud til mennene i Jabes i Gilead og lot si til dem: Velsignet være I av Herren, fordi I har gjort den kjærlighetsgjerning mot eders herre Saul å begrave ham!

⁶ Så vise nu Herren sin miskunnhet og trofasthet mot eder, og jeg vil også gjøre vel mot eder, fordi I har gjort dette.

⁷ Så ta nu mot til eder og vær djerve menn! For vel er eders herre Saul død, men Judas hus har også salvet mig til konge over sig.

⁸ Men Abner, Ners sønn, Sauls hærfører, tok Isboset, Sauls sønn, og førte ham over til Mahana'im

⁹ og gjorde ham til konge over Gilead og over asurittene og over Jisre'el og Efra'im og Benjamin og over hele Israel.

¹⁰ Isboset, Sauls sønn, var firti år gammel da han blev konge over Israel, og han regjerte i to år; det var bare Judas hus som holdt sig til David.

¹¹ Og hele den tid David var konge i Hebron over Judas hus, var syv år og seks måneder.

⁸ I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder!

⁹ For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.

¹⁰ Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse.

¹¹ Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige,

¹² idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det;

¹³ Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu.