Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Råd om livet i menigheten

2 Framfor alt oppfordrer jeg deg og de andre troende til å be. Be om Guds hjelp og takk ham for alt han har gjort. ² Be for alle mennesker, og spesielt for dem med makt og myndighet, slik at vi får fred og stabilitet og kan leve for Gud på en verdig måte. ³ Dette er rett og gjør Gud glad, han som har frelst oss. ⁴ Han vil at alle skal bli frelst og ta imot det sanne budskapet om Jesus. ⁵ For det finnes bare en Gud, og det finnes bare en som er mellommann mellom Gud og mennesker, og det er mennesket Jesus Kristus. ⁶ Han tok straffen for hvert enkelt menneske ved å gi livet sitt og kjøpe oss fri fra slaveriet under synden. Dette er budskapet som Gud ga til verden da den tiden var kommet som han hadde bestemt for det. ⁷ Jeg har blitt valgt ut, det er sant, jeg lyver ikke, valgt ut til å være utsending og spre dette sanne budskapet til folk som ikke er jøder og til å undervise alle, slik at de også kan begynne å tro på Jesus.

Fortellingen om den uærlige forvalteren

16 Jesus fortalte også et annet bilde, men denne gangen bare for disiplene. Han sa: ”En rik mann hadde en forvalter som drev forretningene hans, men ryktet begynte å gå om at mannen satte pengene hans over styr.

² Arbeidsgiveren kalte derfor mannen til seg og sa: ’Hva er det jeg hører om deg! Legg fram regnskapet, for jeg tenker å gi deg oppsigelse i jobben.’

³ Forvalteren tenkte da med seg selv: ’Hva skal jeg nå gjøre dersom jeg må slutte som forvalter? Grave grøfter orker jeg ikke og å tigge skammer jeg meg over. ⁴ Men jeg har en idé som kan gi meg mange venner den dagen jeg må forlate jobben min.’

^5-6 Som tenkt som gjort! Han ba om et møte med dem som skyldte arbeidsgiveren penger, og begynte å forhandle med en etter en. Den første spurte han: ’Hvor mye er du skyldig?’

’100 fat olivenolje’, svarte mannen.

Da sa forvalteren: ’Her er gjeldsbrevet du har skrev under på. Riv det i biter og skriv ut et nytt på 50 fat i stedet.’

⁷ Så spurte han neste mann: ’Og hvor mye skylder du?’

’100 tønner hvete’, svarte han.

’Her’, sa forvalteren, ’ta gjeldsbrevet ditt og skriv 80 tønner i stedet!’

⁸ Den rike mannen var nødt til å innrømme at den uærlige forvalteren hans hadde vært smart.^[a] Og det er faktisk slik at denne verdens mennesker er mer smarte mot hverandre, enn de som tilhører Gud. ⁹ Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi.

¹⁰ Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort.

¹¹ Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene? ¹² Dersom dere ikke er til å stole på når det gjelder pengene til andre, hvem vil da betro dere sine egne penger å forvalte?

¹³ Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten vil han hate den første og elske den andre, eller elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud samtidig som dere elsker pengene.^[b]”