Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Hilsen

1 Hilsen fra Paulus, som ved Guds vilje er utsending^[a] av Jesus Kristus^[b]. Min medarbeider Timoteus sender også sin hilsen.

² Til våre søsken^[c] i Kolossæ som tilhører Gud og tror på Kristus.

Vi ber at Gud, vår Far, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus takker Gud for menighetens tro

³ Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. ⁴ Vi har hørt om den tro dere har på Jesus Kristus og om den kjærlighet dere viser alle de troende. ⁵ Dere lever i håpet om at Gud til slutt vil frelse dere for evig. Det håpet har dere hatt helt siden dere fikk høre det sanne budskapet om Jesus. ⁶ Dette budskapet nådde dere og blir nå spredd over hele verden. Over alt forvandler det menneskene, på samme måten som dere ble forandret den dagen dere fikk høre det og forsto at Gud i sin godhet virkelig tilgir syndene våre.

⁷ Det var vår kjære medarbeider Epafras, som fortalte disse gode nyhetene til dere. Trofast tjener han Kristus for at dere skal bli frelst^[d]. ⁸ Det var han som fortalte oss om hvilken kjærlighet til andre mennesker Guds Ånd har gitt dere.

Paulus ber for menigheten

⁹ Helt siden vi først hørte snakk om dere, har vi bedt for dere. Vi ber at Gud vil hjelpe dere til å forstå hva hans vilje er, og at hans Ånd vil gi dere visdom og forstand. ¹⁰ Da kan dere klare å leve på en måte som er verdig for Herren Gud. Vi ber at dere vil glede Herren gjennom alle slags gode gjerninger, og at dere for hver dag som går vil lære ham bedre og bedre å kjenne.

¹¹ Ja, Herren vil styrke dere gjennom sin herlige kraft, slik at dere kan være glade, utholdende og tålmodige uansett hva som måtte møte dere. ¹² Takk alltid Gud, vår Far, han som har gjort det mulig for dere å få del i den arven som venter alle som tilhører ham og lever i lyset. ¹³ Han har fridd oss ut av mørkets makt og lar oss nå få tilhøre hans elskede Sønn. ¹⁴ Gjennom det at Sønnen betalte straffen for syndene våre, har vi blitt kjøpt fri fra slaveriet under synden og fått tilgivelse.

Fortellingen om den gode samaritan

²⁵ En dag kom en skriftlærd^[a] for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa: ”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?”

²⁶ Jesus svarte: ”Hva sier Moseloven^[b] om dette? Hva lærer budene?”

²⁷ Mannen svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ ”^[c]

²⁸ ”Det er riktig!” sa Jesus. ”Gjør det så skal du få leve!”

²⁹ Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus: ”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”

³⁰ Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa: ”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.

³¹ Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe. ³² Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.

³³ Da kom en samaritan^[d]. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse. ³⁴ Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten. ³⁵ Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa: ’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’ ”

³⁶ Jesus spurte den skriftlærde: ”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”

³⁷ ”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde.

Da sa Jesus: ”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.”