Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Kristus har stått opp fra de døde

15 Kjære søsken, la meg få minne dere om det glade budskapet om Jesus. Dette budskapet som jeg fortalte, og som dere tok imot og bygger troen på. ² Budskapet vil en dag frelse dere for evig, dersom dere holder fast på det. Dersom dere ikke holder fast på det, da er troen uten mening.

³ Kjernen i budskapet som jeg ga videre til dere, og som jeg selv hadde fått høre og ta imot, var følgende: Kristus døde for å ta straffen for syndene våre på seg. Det skjedde akkurat slik Gud hadde forutsagt i Skriften^[a]. ⁴ Han ble begravd, men på den tredje^[b] dagen sto han opp fra de døde. Igjen skjedde det akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften. ⁵ Han viste seg for Peter og seinere for de øvrige disiplene^[c]. ⁶ Etter dette viste han seg for mer enn 500 troende ved en og samme anledning. De fleste av disse lever fortsatt, men noen er døde. ⁷ Litt seinere viste han seg for Jakob^[d], og deretter for alle disiplene. ⁸ Aller sist viste han seg også for meg, jeg som ikke er noe annet enn et uverdig lite menneskekryp. ⁹ Ja, jeg er den minst betydningsfulle av alle utsendingene, og burde egentlig ikke få lov til å kalle meg utsending i det hele tatt, etter som jeg har forfulgt Guds menighet.^[e]

¹⁰ På grunn av Guds kjærlighet og tilgivelse er jeg nå en utsending av Jesus Kristus. Den nåde Gud viste meg var ikke bortkastet. Nei, jeg har arbeidet hardere enn noe andre utsendinger, noe jeg naturligvis ikke selv skal ta æren for. Det er Gud som i sin godhet har arbeidet gjennom meg. ¹¹ Hvem av de andre utsendingene de lytter til, spiller ingen rolle, etter som både jeg og de andre forteller nøyaktig samme budskapet om Kristus, nemlig det som jeg nå har minnet dere om, og som dere bygger troen på.

Storfiske og de første disiplene

5 En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap. ² Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine. ³ Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.

⁴ Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: ”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”

⁵ ”Herre”, sa Simon, ”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.” ⁶ Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne! ⁷ Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.

⁸ Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa: ”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.” ⁹ Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått. ¹⁰ Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket.

Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”

¹¹ Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.