Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Jesus Kristus ofret sitt blod

¹¹ Nå har altså Jesus Kristus kommet som øversteprest for den nye pakten, med alle fordelene dette fører med seg. Han har gått inn i den store og fullkomne helligdommen, som ikke er bygd av mennesker og derfor heller ikke tilhører denne verden. ¹² En gang for alle gikk han inn med blod i Det aller helligste^[a] i himmelen. Men det var ikke med blod fra geiter og kalver.^[b] Nei, han ofret sitt eget blod, og gjennom det har vi fått tilgivelse for syndene våre og blitt frelst for evig.

¹³ Dersom menneskene i den første pakten hadde gjort noe som ut fra Moseloven^[c] var forbudt, kunne blodet fra geiter og okser, og vann blandet med asken fra en kvige,^[d] på en symbolsk måte sette dem fri fra skyld og gjøre dem verdige å komme innfor Gud. ¹⁴ Hvor mye mer vil ikke da blodet fra Kristus sette oss fri fra skyld, slik at vi blir verdige til å tjene Gud, han som gir liv. Kristus bar fram seg selv som et feilfritt offer til Gud gjennom kraften i Guds evige Ånd.

Hvilket bud er det viktigste?

²⁸ En av de skriftlærde^[a] som sto og lyttet til diskusjonen, var mektig imponert over svaret Jesus hadde gitt, og spurte derfor: ”Hvilket er det viktigste av alle budene?”

²⁹ Jesus svarte: ”Det viktigste budet er: ’Lytt, Israel! Herren vår Gud, Herren er en. ³⁰ Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din forstand og av hele din kraft.’^[b]

³¹ Det nest viktigste budet er: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’^[c] Ikke noe bud er viktigere enn disse to.”

³² Den skriftlærde svarte: ”Mester, du har rett. Det er sant at det bare finnes en Gud og ingen annen. ³³ Og jeg vet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, av hele vår forstand og av hele vår kraft, og at vi skal elske våre medmennesker like høyt som oss selv. Dette er viktigere enn å ofre brennoffer på alteret i templet, og viktigere enn andre slags offer som Moseloven^[d] krever.”

³⁴ Da Jesus hørte hvor klokt mannen svarte, sa han: ”Du er ganske nære på å bli frelst og få tilhøre Guds eget folk.^[e]” Etter dette våget ingen å komme med flere spørsmål.