Print Page Options
Previous Prev Day Next DayNext

Revised Common Lectionary (Complementary)

Daily Bible readings that follow the church liturgical year, with thematically matched Old and New Testament readings.
Duration: 1245 days
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
Version
Jonas 3:10-4:11

10 Da nu Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han vilde gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

Men det syntes Jonas meget ille om, og hans vrede optendtes.

Og han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde.

Så ta nu, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.

Men Herren sa: Er det med rette din vrede er optendt?

Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen.

Da lot Gud Herren et kikajontre vokse op over Jonas til å skygge over hans hode, så han kunde bli fri sitt mismot; og Jonas gledet sig høilig over kikajontreet.

Men dagen efter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet.

Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas' hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller dø enn leve.

Men Gud sa til Jonas: Er det med rette din vrede er optendt for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette er min vrede optendt inntil døden.

10 Da sa Herren: Du ynkes over kikajontreet, som du ikke har hatt møie med og ikke opelsket, som blev til på en natt og forgikk på en natt;

11 og jeg skulde ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mere enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellem høire og venstre, og en mengde dyr!

Salmenes 145:1-8

145 En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid.

Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.

Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig.

En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne.

På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde.

Og om dine sterke og forferdelige gjerninger skal de tale, og dine store gjerninger vil jeg fortelle.

Minneord om din store godhet skal de la strømme ut og synge med fryd om din rettferdighet.

Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet.

Filippenserne 1:21-30

21 For mig er livet Kristus og døden en vinning;

22 men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge,

23 men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre;

24 men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld.

25 Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen,

26 forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen.

27 Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet

28 og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud.

29 For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld,

30 idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.

Matteus 20:1-16

20 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.