Revised Common Lectionary (Complementary)
56 Så sier Herren: Akt på det som er rett, og gjør rettferdighet! For min frelse kommer snart, og snart skal min rettferdighet åpenbares.
6 Og de fremmede som holder sig til Herren for å tjene ham og for å elske Herrens navn, for å være hans tjenere, alle de som holder sabbaten, så de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt,
7 dem vil jeg føre til mitt hellige berg og glede dem i mitt bedehus, deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på mitt alter; for mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk.
8 Så sier Herren, Israels Gud, han som samler de fordrevne av Israel: Ennu flere vil jeg samle til ham, foruten dem som allerede er samlet til ham.
67 Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang.
2 Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, sela,
3 forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse.
4 Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
5 Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. Sela.
6 Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
7 Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.
8 Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham.
11 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.
10 Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
11 Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
12 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
13 Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
14 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
15 Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
16 Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
17 Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
20 Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21 Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
22 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
27 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.