Revised Common Lectionary (Complementary)
141 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.
8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
43 Så førte han mig til porten, den port som vendte mot øst.
2 Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet.
3 Og det var å se til som det syn jeg før hadde sett, som det syn jeg så da jeg kom for å ødelegge staden[a], og synene var som det syn jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt.
4 Og Herrens herlighet drog inn i huset gjennem den port som vendte mot øst.
5 Og Ånden løftet mig op og førte mig inn i den indre forgård, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6 Og jeg hørte en som talte til mig ut fra huset, mens en mann stod ved siden av mig.
7 Og han sa til mig: Menneskesønn! Dette er stedet for min trone, det sted hvor mine føtter skal stå, og der vil jeg bo blandt Israels barn til evig tid, og Israels hus skal ikke mere gjøre mitt hellige navn urent, hverken de eller deres konger, med sitt horelevnet og med sine kongers[b] døde kropper og med sine offerhauger,
8 således som de gjorde da de satte deres treskel ved min treskel og deres dørstolpe ved siden av min dørstolpe, så bare veggen var imellem mig og dem, og de gjorde mitt hellige navn urent med de vederstyggelige ting som de fór med, så jeg måtte gjøre ende på dem i min vrede.
9 Nu skal de ha sitt horelevnet og sine kongers døde kropper langt bort fra mig, og da vil jeg bo iblandt dem til evig tid.
10 Du menneskesønn! Tal til Israels hus om dette hus, så de må skamme sig over sine misgjerninger og måle den velordnede bygning.
11 Og når de skammer sig over alt det de har gjort, da skal du kunngjøre dem husets skikkelse og dets innredning, dets utganger og innganger, hele dets skikkelse og alle forskriftene om det - hele dets skikkelse og alle lovene om det, og skriv det op for deres øine, sa de må akte på hele dets skikkelse og alle forskriftene om det og gjøre efter dem.
12 Dette er loven om huset: På toppen av fjellet skal hele dets område rundt omkring være høihellig. Se, dette er loven om huset.
37 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
38 Se, eders hus skal lates eder øde.
39 For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
24 Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger.
2 Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
3 Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
5 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.
6 Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
7 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.
8 Men alt dette er begynnelsen til veene.
9 Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre;
11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.
12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.
13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
14 Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.