Revised Common Lectionary (Complementary)

123 En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!

² Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.

³ Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;

⁴ rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.

21 Da tok Job til orde og sa:

¹⁷ Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

¹⁸ Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

¹⁹ Men Gud^[a] gjemmer hans straff til hans barn. -^[b]Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

²⁰ Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

²¹ For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

²² Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste^[c]?

²³ Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

²⁴ hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

²⁵ Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

²⁶ Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

²⁷ Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

²⁸ for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

²⁹ Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

³⁰ at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

³¹ Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

³² Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

³³ Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

³⁴ Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

¹ Den eldste - til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men og alle som har lært sannheten å kjenne,

² for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid:

³ Nåde, miskunn, fred skal være med oss fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, i sannhet og kjærlighet.

⁴ Jeg har gledet mig meget fordi jeg har funnet nogen av dine barn som vandrer i sannhet, således som vi har fått påbud av Faderen.

⁵ Og nu ber jeg dig, frue, ikke som om jeg skrev dig et nytt bud, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.

⁶ Og dette er kjærligheten at vi vandrer efter hans bud. Dette er budet, således som I hørte det fra begynnelsen, at I skal vandre efter det.

⁷ For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen.

⁸ Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!

⁹ Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.

¹⁰ Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen!

¹¹ for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.

¹² Skjønt jeg har meget å skrive til eder, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk; men jeg håper å komme til eder og tale muntlig med eder, forat vår glede kan være fullkommen.

¹³ Din utvalgte søsters barn hilser dig.