Revised Common Lectionary (Complementary)
146 Halleluja! Min sjel, lov Herren!
2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
5 Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
6 som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
7 som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
8 Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
9 Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
10 Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
8 Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.
9 For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.
10 Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.
11 Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!
12 For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.
13 For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel,
14 men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet,
15 som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.