Revised Common Lectionary (Complementary)
113 Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!
2 Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!
3 Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.
4 Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.
5 Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,
6 som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,
7 som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet
8 for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,
9 han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!
17 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
18 Menneskesønn! Israels hus er blitt mig til slagg; de er alle sammen som kobber og tinn og jern og bly i en ovn; sølvslagg er de blitt.
19 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I alle er blitt til slagg, se, derfor vil jeg samle eder sammen i Jerusalem.
20 Likesom en samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og blåser ild på det for å smelte det, således vil jeg samle eder i min vrede og min harme og legge eder i ovnen og smelte eder.
21 Ja, jeg vil samle eder og blåse på eder med min vredes ild, og I skal smeltes i den;
22 som sølv smeltes i en ovn, således skal I smeltes i den, og I skal kjenne at jeg, Herren, har utøst min harme over eder.
23 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
24 Menneskesønn! Si til det[a]: Du er et land som ikke er renset, som ikke har fått skyllregn på vredens dag.
25 De profeter det har i sin midte, er en flokk av sammensvorne; de er lik en brølende løve, som raner og røver; de fortærer menneskeliv, de tar gods og kostbarheter; de gjør mange til enker der.
26 Dets prester gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer; mellem hellig og vanhellig gjør de ingen forskjell, og de lærer ikke å skjelne mellem urent og rent; for mine sabbater lukker de sine øine, og jeg blir vanhelliget midt iblandt dem.
27 De fyrster det har i sin midte, er lik ulver, som raner og røver; de utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning.
28 Dets profeter stryker over med kalk for dem; de skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren, Israels Gud - enda Herren ikke har talt.
29 Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver, og den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett.
30 Jeg søkte blandt dem efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen.
31 Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.
31 Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?
33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør;
34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss;
35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.
37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.
38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt,
39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.