Revised Common Lectionary (Complementary)
15 Da sa Herren til ham: Gå tilbake igjen og ta veien til ørkenen ved Damaskus og gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria!
16 Og Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
19 Da han nu gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløie; tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte par; og Elias gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham.
20 Da forlot han oksene og sprang efter Elias og sa: La mig først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge dig! Han svarte: Vel, gå hjem! For hvad har jeg vel gjort med dig?
21 Så forlot han ham og gikk hjem; han tok de to okser[a] og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han sig rede og fulgte Elias og tjente ham.
16 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.
2 Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -
3 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.
4 Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre[a]; jeg vil ikke utgyde deres[b] drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber[c].
5 Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.
6 En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.
7 Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.
8 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.
9 Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære[d] fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet.
10 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.
11 Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.
5 Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk!
13 For I blev kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!
14 For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv.
15 Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre!
16 Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.
17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.
18 Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven.
19 Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier,
21 misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet;
23 mot slike er loven ikke.
24 Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.
25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.