Revised Common Lectionary (Complementary)

64 Til sangmesteren; en salme av David.

² Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!

³ Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,

⁴ som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,

⁵ for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.

⁶ De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?

⁷ De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.

⁸ Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.

⁹ Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.

¹⁰ Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.

¹¹ Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.

32 I det tolvte år, i den tolvte måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:

² Menneskesønn! Stem i en klagesang over Farao, Egyptens konge, og si til ham: En ung løve blandt folkene vilde du være lik, og så var du som sjøuhyret i havet, og du fór frem i dine elver og gjorde vannet grumset med dine føtter og gjorde dets strømmer mudret.

³ Så sier Herren, Israels Gud: Derfor vil jeg utspenne mitt garn over dig ved skarer av mange folk, og de skal dra dig op i min not.

⁴ Jeg vil kaste dig på land og slenge dig bort på marken, og jeg vil la alle himmelens fugler slå ned på dig og dyrene på hele jorden mette sig med dig.

⁵ Jeg vil kaste ditt kjøtt op på fjellene og fylle dalene med din store kropp.

⁶ Jeg vil vanne landet med strømmer av ditt blod helt op til fjellene, og bekkeleiene skal fylles med dig.

⁷ Og når jeg utslukker dig, vil jeg tildekke himmelen og klæ dens stjerner i sort; solen vil jeg tildekke med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne.

⁸ Alle skinnende lys på himmelen vil jeg klæ i sort for din skyld, og jeg vil legge mørke over ditt land, sier Herren, Israels Gud.

⁹ Jeg vil vekke sorg i mange folkeslags hjerter, når jeg lar tidenden om din undergang komme ut iblandt folkene, i land som du ikke kjenner.

¹⁰ Jeg vil gjøre mange folk forferdet over dig, og deres konger skal gyse av redsel over dig, når jeg svinger mitt sverd for deres åsyn, og de skal beve hvert øieblikk, hver for sitt liv, på den dag du faller.

³⁷ Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.

³⁸ Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,

³⁹ og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;

⁴⁰ og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.

⁴¹ Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!

⁴² Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.

⁴³ Og alle var slått av forundring over Guds storhet.