Revised Common Lectionary (Complementary)

² Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

³ Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger.

⁴ Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder, og folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger; således vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.

⁹ Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom frem for Herrens åsyn; for han har hørt hvorledes I knurrer.

¹⁰ Da så Aron talte til hele Israels barns menighet, vendte de sig mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte sig i skyen.

¹¹ Og Herren talte til Moses og sa:

¹² Jeg har hørt hvorledes Israels barn knurrer; tal til dem og si: Imellem de to aftenstunder^[a] skal I få kjøtt å ete, og imorgen skal I mettes med brød, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud.

¹³ Da det nu blev aften, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren.

¹⁴ Og da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen noget fint, kornet, fint som rim på jorden.

¹⁵ Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete.

²³ Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.

²⁴ Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.

²⁵ Englebrød^[a] åt enhver; han sendte dem næring til mette.

²⁶ Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.

²⁷ Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,

²⁸ og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.

²⁹ Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.

4 Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

² med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

³ idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

⁴ Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

⁵ én Herre, én tro, én dåp,

⁶ én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

⁷ Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

⁸ Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

⁹ Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

¹⁰ Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

¹¹ Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

¹² forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

¹³ inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

¹⁴ forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

¹⁵ men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

¹⁶ av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

²⁴ Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.

²⁵ Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?

²⁶ Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.

²⁷ Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.

²⁸ De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

²⁹ Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

³⁰ De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?

³¹ Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.

³² Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;

³³ for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

³⁴ De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!

³⁵ Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.