Revised Common Lectionary (Complementary)

⁸ Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse!

⁹ Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap.

¹⁰ Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land.

¹¹ Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.

¹² Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen.

¹³ Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde.

3 Hør dette ord som Herren har talt mot eder, Israels barn, mot hele den ætt jeg har ført op fra Egyptens land:

² Eder alene har jeg villet kjennes ved blandt alle jordens ætter; derfor vil jeg hjemsøke eder for alle eders misgjerninger.

³ Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?

⁴ Brøler vel løven i skogen uten at den har funnet noget rov? Lar vel ungløven sin røst høre fra sin hule uten at den har fanget noget?

⁵ Faller vel fuglen i en snare på marken uten at det er satt nogen snare for den? Spretter vel snaren op fra marken uten at den fanger noget?

⁶ Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?

⁷ For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.

⁸ Når løven brøler, hvem skulde ikke da reddes? Når Herren, Israels Gud, taler, hvem skulde ikke da profetere?

⁹ Rop ut i palassene i Asdod og i palassene i Egyptens land og si: Samle eder på Samaria-fjellene og se hvor stor forvirring det er der inne, og hvor megen undertrykkelse der råder!

¹⁰ De vet ikke å gjøre det som rett er, sier Herren, de som dynger op vold og ødeleggelse i sine palasser.

¹¹ Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fiender skal komme og omringe hele landet. Og de skal styrte ned din borg, så du mister ditt vern, og dine palasser skal bli plyndret.

¹² Så sier Herren: Likesom en hyrde berger to leggeben eller en ørelapp av løvens gap, således skal Israels barn berges, de som sitter i Samaria i sofahjørnet og på damaskes hynder.

² Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse,

³ og bed også for oss at Gud må oplate oss en dør for ordet så vi kan forkynne Kristi hemmelighet, den for hvis skyld jeg og er i lenker,

⁴ forat jeg kan åpenbare den således som jeg bør tale.

⁵ Omgåes i visdom med dem som er utenfor, så I kjøper den beleilige tid.

⁶ Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver.

⁷ Hvorledes det går mig, det skal Tykikus fortelle eder alt sammen, han min elskede bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren,

⁸ som jeg just derfor sender til eder, forat I skal få vite hvorledes det er med oss, og forat han skal trøste eders hjerter,

⁹ tillikemed Onesimus, den trofaste og elskede bror, som er fra eders by; de skal fortelle eder alt herfra.

¹⁰ Aristarkus, min medfange, hilser eder, og Markus, Barnabas' søskenbarn, som I fikk pålegg om - når han kommer til eder, da ta imot ham -

¹¹ og Jesus med tilnavnet Justus; iblandt de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt mig en trøst.

¹² Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje;

¹³ for jeg gir ham det vidnesbyrd at han har meget strev for eder og dem i Laodikea og dem i Hierapolis.

¹⁴ Lægen Lukas, den elskede, hilser eder, og Demas.

¹⁵ Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus.

¹⁶ Og når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea!

¹⁷ Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den!

¹⁸ Hilsen med min, Paulus' hånd: Kom mine lenker i hu! Nåden være med eder!