Revised Common Lectionary (Complementary)

²² Så sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell.

²³ På Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.

²⁴ Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

92 En salme, en sang til sabbatsdagen.

² Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

³ å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

⁴ til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

¹² Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

¹³ Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

¹⁴ De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

¹⁵ Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne

⁶ Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren;

⁷ for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse;

⁸ vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.

⁹ Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.

¹⁰ For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt.

¹¹ Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.

¹² Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet.

¹³ For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder.

¹⁴ For Kristi kjærlighet tvinger oss,

¹⁵ idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem.

¹⁶ Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således.

¹⁷ Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!

²⁶ Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

²⁷ og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

²⁸ Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

²⁹ Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

³⁰ Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

³¹ Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

³² og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

³³ Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

³⁴ og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.