Old/New Testament
25 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
2 Det er Guds ære å skjule en sak[a] , men kongers ære å granske en sak.
3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
13 Som kjølende sne[b] i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
27 Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
26 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi[c].
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
9 For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;
2 jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.
3 Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,
4 så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.
5 Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.
6 Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.
7 Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,
9 som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.
10 Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,
11 idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
12 For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,
13 idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,
14 idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.
15 Gud være takk for sin usigelige gave!