Old/New Testament
3 Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud!
2 For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål.
3 La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine.
5 Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
6 Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
7 Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde!
8 Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
9 Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!
10 Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.
11 Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!
12 For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.
13 Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand;
14 for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.
15 Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.
16 Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre.
17 Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.
18 Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.
19 Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand.
20 Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned.
21 Min sønn! La dem[a] ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap!
22 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals.
23 Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot.
24 Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt.
25 Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige!
26 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.
27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!
28 Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen - når du kan gjøre det straks!
29 Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig!
30 Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt!
31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!
32 For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund.
33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.
34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde.
35 De vise arver ære, men dårene får skam til lønn.
4 Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap!
2 For en god lærdom gir jeg eder; mine bud må I ikke forlate.
3 For da jeg var sønn hjemme hos min far, da jeg var liten og min mors eneste barn,
4 da lærte han mig og sa til mig: La ditt hjerte holde fast ved mine ord, bevar mine bud, så skal du leve.
5 Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord!
6 Forlat den ikke, så skal den vokte dig; elsk den, så skal den være ditt vern.
7 Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods!
8 Ophøi den, så skal den ophøie dig; den skal gjøre dig ære, når du favner den.
9 Den skal sette en fager krans på ditt hode; den skal rekke dig en herlig krone.
10 Hør, min sønn, og ta imot mine ord, så skal dine leveår bli mange.
11 Om visdoms vei lærer jeg dig, jeg leder dig på rettvishets stier.
12 Når du går, skal intet hindre dine skritt, og når du løper, skal du ikke snuble.
13 Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.
14 På de ugudeliges sti må du ikke komme og ikke følge de ondes vei.
15 Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi!
16 For de får ikke sove uten de har gjort noget ondt, og søvnen tas fra dem om de ikke har ført nogen til fall.
17 For de eter ugudelighets brød og drikker voldsgjernings vin.
18 Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høilys dag.
19 De ugudeliges vei er som det dype mørke; de vet ikke hvad de snubler over.
20 Min sønn! Akt på mine ord, bøi ditt øre til min tale!
21 La dem ikke vike fra dine øine, bevar dem dypt i ditt hjerte!
22 For de er liv for hver den som finner dem, og lægedom for hele hans legeme.
23 Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.
24 Hold dig fra svikefulle ord, og la falske leber være langt fra dig!
25 La dine øine se bent frem og dine øielokk vende rett frem for dig!
26 Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette!
27 Bøi ikke av til høire eller til venstre, vend din fot fra det onde!
5 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.