Old/New Testament
8 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
9 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
10 Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
18 Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.
3 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.